Onsdag 18. juli 2012
- Fortsatt folkets leder
AVSATT: I juni ble Fernando Lugo avsatt som Paraguays president. I dette intervjuet snakker han ut om det han kaller et «sofistikert statskupp».

- Du kan kalle det et statskupp 2.0, et parlamentarisk kupp, et ekspresskupp, eller hva du vil. Faktum er uansett at det har blitt gjennomført et kupp her, sier Paraguays tidligere president Fernando Lugo til Klassekampen.


Den 22. juni i år avsatte hans politiske motstandere i parlamentet venstreorienterte Lugo gjennom riksrett, på bakgrunn av hans håndtering av en jordkonflikt. Høyresidas Federico Franco ble innsatt som landets nye president. Men Lugo selv, hans støttespillere og flere av Paraguays naboland kaller avsettelsen et regelrett statskupp. Kuppet er derimot av en annen karakter enn Latin-Amerikas militære kupp på 1970-tallet.


- Det er ingen døde og ingen tanks i gatene, og de er veldig sofistikerte for å prøve å gi det hele et skalkeskjul av juridisk legitimitet. Men uansett så ble demokratiske prinsipper brutt i dette landet, og dermed så er det et statskupp, sier Lugo.


Demokratisk brudd


Venstreorienterte Fernando Lugo ble i 2008 valgt til Paraguays president. Da hadde det konservative Colorado-partiet sittet 61 år ved makten. Men under hele sin periode hadde Lugo et stort flertall i parlamentet mot seg, og også hans visepresident motarbeidet ham åpenlyst.


Den paraguayanske grunnloven åpner for at nasjonalforsamlingens ene kammer kan anklage presidenten på politisk grunnlag, og at det andre kammeret kan avsi en dom og dermed kaste presidenten. De som ville kvitte seg med Lugo hevder en slik dom kan gjennomføres på et hvilket som helst grunnlag, så lenge det finnes et parlamentarisk flertall for en slik handling, for å sikre at presidenten alltid har støtte i parlamentet.


De som er mot avsettelsen viser derimot til at også riksretten må følge reglene til rettergang generelt, og at det i denne situasjonen er snakk om et statskupp fordi det har kommet fram at det i lang tid i forveien var avtalt å fjerne Lugo. De mener samtidig at han heller ikke fikk nødvendig tid til å forsvare seg og at dommen representerer et brudd med demokratiske prinsipper om at valgresultater må respekteres.


- Folkets president


Selv om Lugo ikke lenger kontrollerer statsapparatet, ser han seg fortsatt som landets president.


- Saken er at folket ser meg som president. Kuppresidenten Franco tok kanskje formelt kontrolleren over militæret og politiet. Men de kontrollerer ikke befolkningen. Og prinsippet vi tror på er at befolkningen skal avgjøre slikt. Kontrollerer Franco ellers landet? Jeg stiller meg tvilende til det. Samtidig har han det internasjonale samfunnet mot seg, og nå om dagen er det blitt utrolig viktig.


I noen av sine første uttalelser hevdet Franco at han ville be Lugo om hjelp til å avverge sanksjoner fra utlandet.


- Jeg tror de fleste forstår at vi ikke samarbeider med kuppmakere, svarer Lugo på dette forslaget


I likhet med flere andre latinamerikanske land, har Paraguay under Lugo utfordret de rikes privilegier, innført sosiale programmer, og fjernet seg fra gamle allierte som USA, til fordel for nabolandene.


Lugo ser likheter mellom sin egen avsettelse og statskuppet i Honduras i 2009, der president Manuel Zelaya ble fjernet fra makten:


- Det som er likt er at det i begge tilfeller fantes et brudd med demokratiske prinsipper for å fjerne en president innenfor perioden han ble valgt til.


Men det er også forskjeller.


- I Honduras var det snakk om et statskupp etter 1970-tallets oppskrift, med militæret som tok makten. Men mest av alt, så er det forskjell i geopolitikken. Her i Sør-Amerika foregår viktige former for regional integrering, som handelsavtalen Mercosur og i det siste Celac, sier Lugo.


Naboland støtter Lugo


Tanken bak disse nye organisasjonene er å finne et regionalt alternativ til den USA-dominerte Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS).


- Denne nye regionale integrasjonen er nå også under angrep gjennom dette statskuppet, mener Lugo.


Ingen av Paraguays tre naboland, Bolivia, Brasil eller Argentina, har så langt anerkjent det nye regimet eller prosessen som gjorde at de kom til makten. De har isteden vært blant de sterkeste kritikere. Kupptilhengerne har forsøkt å redusere kritikkens relevans ved å hevde at Paraguay kan samarbeide med andre land. Lugo tror ikke på dette.


- Geografisk og politisk er det fullt mulig med frihandelsavtaler mellom land som Chile, Peru, Columbia og USA. Men for Paraguay er dette veldig vanskelig. Vi har ikke egen kyst, og våre floder er kun delvis kontrollert av oss selv. Vi må alltid ha avtaler med enten Brasil eller Argentina for å kunne bruke disse som transportårer. Vi mistet kontrollen over et eget flyselskap med privatiseringsbølgen på 1990-tallet, sier han.


I selskapenes ærend


Lugo mener statskuppet er del av en kamp mellom nasjonalstaten og multinasjonale selskaper, med den nye regjeringen som støttespiller for sistnevnte gruppering.


- Hvis vi ser på noen av de første tingene kuppmakerne har gjennomført, så er det å åpne dørene for enhver type for genmodifisert matproduksjon, ingen skatter på soyaproduksjonen og å gi lisens til konsernet Rio Tinto Alcan fot å etablere seg i Paraguay. Dette er tre viktige avgjørelser som vi diskutere i nesten to år, og studerte mulige konsekvenser av. Dette blir nå gjennomført i veldig høy fart.


- Energiselskapet Rio Tinto Alcan får en avtale som skal vare i 30 år og gir selskapet rett på en andel av strømmen som Paraguay produserer i samarbeid med Brasil. Tror du at regjeringene vil respektere dette etter kuppet er over?


- Jeg tror ikke på at det paraguayanske folk vil respektere dette. Å gi så mye elektrisitet til en enkel aktør til en så lav pris som det her er snakk om, det er en veldig tvilsom ting å gjøre.


Før kuppet fant sted var det allerede planlagt valg i 2013. Blant annet Oas har lurt på hvorvidt disse valgene vil kunne bli gjennomført som planlagt. Lugo er kritisk til et slikt fokus.


- Det er problematisk kun å se imot framtiden hele tida og aldri se på det som skjer akkurat nå. Det betyr da at man glemmer at de som sitter ved makten akkurat nå kom dit gjennom et statskupp, og at situasjonen nå ikke er bra som den er. Derfor vi vil fortsette å fokusere på nettopp dette, sier Lugo.


Lørdag 4. juli 2015
Støtte: Den greske Syriza-regjeringen får støtte av viktige stemmer i den amerikanske debatten.
Fredag 3. juli 2015
DRAGKAMP: Statsminister Alexis Tsipras sier at regjeringen ikke går av om resultatet blir ja, slik han tidligere har varslet.
Torsdag 2. juli 2015
VIKER: Syriza slår sprekker. Sentrale folk mener Alexis Tsipras må bøye seg for Troikaen.
Onsdag 1. juli 2015
HEKTISK: Det går mot nok en utsettelse av atomavtalen med Iran. Men ved en vellykket avtale vil en lettelse av USAs sanksjoner uansett kunne bli blokkert av Kongressen i USA.
Tirsdag 30. juni 2015
FUSK: Statsminister Alexis Tsipras anklager EU for utpressing foran folkeavstemning.
Mandag 29. juni 2015
siste stikk: Alexis Tsipras står steilt mot Euro-eliten og ber det greske folket bestemme framtida til Hellas og eurosamarbeidet.
Lørdag 27. juni 2015
PLAN B: Troikaen jobber med en kriseplan for å dempe konsekvensene av et brudd med Hellas.
Fredag 26. juni 2015
JAKT: Greske opposisjonspolitikere har flokket seg i Brussel for å se Troikaen gjennomføre «det stille kuppet» mot Syriza-regjeringen.
Torsdag 25. juni 2015
GJELDSBOMBE: Den greske gjelda har eksplodert under kuttprogrammene. Nå vil kreditorene tvinge Alexis Tsipras og Syriza-regjeringen til å godkjenne mer av den samme politikken.
Onsdag 24. juni 2015
STRAFF: Syriza har utfordret EUs nyliberalistiske grunnvoll. Derfor bruker Brussel all sin tyngde på å knuse den greske regjeringen, sier venstrestemmene Tariq Ali, Álvaro García Linera og Samir Amin til Klassekampen.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide