Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
AVSATT: I juni ble Fernando Lugo avsatt som Paraguays president. I dette intervjuet snakker han ut om det han kaller et «sofistikert statskupp».

- Du kan kalle det et statskupp 2.0, et parlamentarisk kupp, et ekspresskupp, eller hva du vil. Faktum er uansett at det har blitt gjennomført et kupp her, sier Paraguays tidligere president Fernando Lugo til Klassekampen.


Den 22. juni i år avsatte hans politiske motstandere i parlamentet venstreorienterte Lugo gjennom riksrett, på bakgrunn av hans håndtering av en jordkonflikt. Høyresidas Federico Franco ble innsatt som landets nye president. Men Lugo selv, hans støttespillere og flere av Paraguays naboland kaller avsettelsen et regelrett statskupp. Kuppet er derimot av en annen karakter enn Latin-Amerikas militære kupp på 1970-tallet.


- Det er ingen døde og ingen tanks i gatene, og de er veldig sofistikerte for å prøve å gi det hele et skalkeskjul av juridisk legitimitet. Men uansett så ble demokratiske prinsipper brutt i dette landet, og dermed så er det et statskupp, sier Lugo.


Demokratisk brudd


Venstreorienterte Fernando Lugo ble i 2008 valgt til Paraguays president. Da hadde det konservative Colorado-partiet sittet 61 år ved makten. Men under hele sin periode hadde Lugo et stort flertall i parlamentet mot seg, og også hans visepresident motarbeidet ham åpenlyst.


Den paraguayanske grunnloven åpner for at nasjonalforsamlingens ene kammer kan anklage presidenten på politisk grunnlag, og at det andre kammeret kan avsi en dom og dermed kaste presidenten. De som ville kvitte seg med Lugo hevder en slik dom kan gjennomføres på et hvilket som helst grunnlag, så lenge det finnes et parlamentarisk flertall for en slik handling, for å sikre at presidenten alltid har støtte i parlamentet.


De som er mot avsettelsen viser derimot til at også riksretten må følge reglene til rettergang generelt, og at det i denne situasjonen er snakk om et statskupp fordi det har kommet fram at det i lang tid i forveien var avtalt å fjerne Lugo. De mener samtidig at han heller ikke fikk nødvendig tid til å forsvare seg og at dommen representerer et brudd med demokratiske prinsipper om at valgresultater må respekteres.


- Folkets president


Selv om Lugo ikke lenger kontrollerer statsapparatet, ser han seg fortsatt som landets president.


- Saken er at folket ser meg som president. Kuppresidenten Franco tok kanskje formelt kontrolleren over militæret og politiet. Men de kontrollerer ikke befolkningen. Og prinsippet vi tror på er at befolkningen skal avgjøre slikt. Kontrollerer Franco ellers landet? Jeg stiller meg tvilende til det. Samtidig har han det internasjonale samfunnet mot seg, og nå om dagen er det blitt utrolig viktig.


I noen av sine første uttalelser hevdet Franco at han ville be Lugo om hjelp til å avverge sanksjoner fra utlandet.


- Jeg tror de fleste forstår at vi ikke samarbeider med kuppmakere, svarer Lugo på dette forslaget


I likhet med flere andre latinamerikanske land, har Paraguay under Lugo utfordret de rikes privilegier, innført sosiale programmer, og fjernet seg fra gamle allierte som USA, til fordel for nabolandene.


Lugo ser likheter mellom sin egen avsettelse og statskuppet i Honduras i 2009, der president Manuel Zelaya ble fjernet fra makten:


- Det som er likt er at det i begge tilfeller fantes et brudd med demokratiske prinsipper for å fjerne en president innenfor perioden han ble valgt til.


Men det er også forskjeller.


- I Honduras var det snakk om et statskupp etter 1970-tallets oppskrift, med militæret som tok makten. Men mest av alt, så er det forskjell i geopolitikken. Her i Sør-Amerika foregår viktige former for regional integrering, som handelsavtalen Mercosur og i det siste Celac, sier Lugo.


Naboland støtter Lugo


Tanken bak disse nye organisasjonene er å finne et regionalt alternativ til den USA-dominerte Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS).


- Denne nye regionale integrasjonen er nå også under angrep gjennom dette statskuppet, mener Lugo.


Ingen av Paraguays tre naboland, Bolivia, Brasil eller Argentina, har så langt anerkjent det nye regimet eller prosessen som gjorde at de kom til makten. De har isteden vært blant de sterkeste kritikere. Kupptilhengerne har forsøkt å redusere kritikkens relevans ved å hevde at Paraguay kan samarbeide med andre land. Lugo tror ikke på dette.


- Geografisk og politisk er det fullt mulig med frihandelsavtaler mellom land som Chile, Peru, Columbia og USA. Men for Paraguay er dette veldig vanskelig. Vi har ikke egen kyst, og våre floder er kun delvis kontrollert av oss selv. Vi må alltid ha avtaler med enten Brasil eller Argentina for å kunne bruke disse som transportårer. Vi mistet kontrollen over et eget flyselskap med privatiseringsbølgen på 1990-tallet, sier han.


I selskapenes ærend


Lugo mener statskuppet er del av en kamp mellom nasjonalstaten og multinasjonale selskaper, med den nye regjeringen som støttespiller for sistnevnte gruppering.


- Hvis vi ser på noen av de første tingene kuppmakerne har gjennomført, så er det å åpne dørene for enhver type for genmodifisert matproduksjon, ingen skatter på soyaproduksjonen og å gi lisens til konsernet Rio Tinto Alcan fot å etablere seg i Paraguay. Dette er tre viktige avgjørelser som vi diskutere i nesten to år, og studerte mulige konsekvenser av. Dette blir nå gjennomført i veldig høy fart.


- Energiselskapet Rio Tinto Alcan får en avtale som skal vare i 30 år og gir selskapet rett på en andel av strømmen som Paraguay produserer i samarbeid med Brasil. Tror du at regjeringene vil respektere dette etter kuppet er over?


- Jeg tror ikke på at det paraguayanske folk vil respektere dette. Å gi så mye elektrisitet til en enkel aktør til en så lav pris som det her er snakk om, det er en veldig tvilsom ting å gjøre.


Før kuppet fant sted var det allerede planlagt valg i 2013. Blant annet Oas har lurt på hvorvidt disse valgene vil kunne bli gjennomført som planlagt. Lugo er kritisk til et slikt fokus.


- Det er problematisk kun å se imot framtiden hele tida og aldri se på det som skjer akkurat nå. Det betyr da at man glemmer at de som sitter ved makten akkurat nå kom dit gjennom et statskupp, og at situasjonen nå ikke er bra som den er. Derfor vi vil fortsette å fokusere på nettopp dette, sier Lugo.


Fredag 24. oktober 2014
ANGREP: Det tok tretten år med krig før Canada opplevde terror på egen jord.
Torsdag 23. oktober 2014
FALL: Motstridende uttalelser i ­Saudi-Arabia om oljepolitikken reiser flere spørsmål rundt pris­strategien til ­verdens største oljeeksportør.
Onsdag 22. oktober 2014
KRISE: FN advarer om at ebolaepidemien kan utløse en ny hungersnød i Vest-Afrika.
Tirsdag 21. oktober 2014
STØTTE: USA har sluppet våpen og medisinsk hjelp til kurdiske opprørere i Kobani, som i flere uker har forhindret at IS overtar grensebyen.
Mandag 20. oktober 2014
SAMLET: Parlamentet i Bagdad er omsider enig om en ny samlingsregjering. – Regjeringen er landets siste håp, sier en irakisk analytiker.
Lørdag 18. oktober 2014
SAMARBEID: Trenger USA fiender med venner som Saudi-Arabia, Jemen og Tyrkia? «Krigen mot terror» har gjort jihadister til nyttige brikker i spillet til USAs allierte.
Fredag 17. oktober 2014
TRANGT: I Liberia, USA og Spania sier helsearbeidere at trange økonomiske kår rammer beredskapen mot ebolaepidemien.
Torsdag 16. oktober 2014
KNAKER: Houthi-militsen i Jemen har tatt kontroll i den viktige havnebyen Hodeida. Landet knaker i sammenføyningene.
Onsdag 15. oktober 2014
NY VIND: Spontane aksjoner mot rasisme og utbytting skjer overalt i USA, men den nye aktivismen er fragmentert, fastslår borgerrettsveteranen Angela Davis.
Tirsdag 14. oktober 2014
SKJERPET: Motstandere av demokratiaktivistene i Hongkong prøvde i går å storme en viktig protestleir.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­