Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
UTILREGNELIG: Aktoratet vil ­dømme terroristen Anders Behring Breivik til tvungen psykisk helsevern. Det kan bli et ­større traume enn krigsoppgjøret, mener historiker Terje Emberland.

- En utilregnelighetsdom her vil vi aldri bli ferdige med, sier historiker Terje Emberland.


Han vitnet selv i Oslo tingrett for at Anders Behring Breiviks ideologi ikke er et utslag av en psykose. I går ble han vitne til at aktoratet ved statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh trosset kritikken og la ned påstand om tvungen psykisk helsevern.


Statsadvokatene la til grunn at de var i tvil, men at denne tvilen må føre til en dom på utilregnelighet etter tidligere rettspraksis.


Nå frykter Emberland for konsekvensene dersom dommerne vil følge aktoratets råd.


- Jeg tror dette vil diskuteres i årevis, og det vil bli en problematisk verkebyll i samfunnet etterpå. En slik konklusjon strider åpenbart mot folks rettsfølelse, sier han.


Trosser folkeviljen


NRK publiserte i går en meningsmåling som viser at tre av fire nordmenn mener Breivik må dømmes til fengselsstraff. I prosedyren presiserte likevel statsadvokat Svein Holden at retten ikke kan ta hensyn til den allmenne rettsfølelse.


Terje Emberland tror dette vil bli vanskelig for folk å akseptere.


- Svært mange vil se på det som uforståelig at en person som var i stand til å planlegge og gjennomføre en slik handling, og gjøre rede for motivene sine i retten, ikke skal ha vært ansvarlig for sine egne handlinger, sier han, og viser til at denne saken nå kan drøye ytterligere ut:


- Om vi skal tro Breivik på at han vil anke en eventuell utilregnelighetsdom, vil vi få enda en ny runde i rettsvesenet, noe det norske samfunnet godt kunne ha vært spart for.


- Verre enn krigsoppgjøret


Emberland trekker parallellen til krigsoppgjøret og Sverre Risnæs som var justisminister i Vidkun Quislings regjering. Risnæs var ansvarlig for deportasjonen av norske jøder og deltok personlig i henrette motstandsfolk. I etterkrigsoppgjøret ble han dømt til psykisk helsevern og døde som en fri mann.


- Jeg tror det vil være et mye større problem om Breivik blir erklært utilregnelig enn da Risnæs ble det. Risnæs var én av mange, men i 22. juli-saken har vi bare én gjerningsmann, som utførte sitt massedrap i fredstid uten å bli beordret til det. Dermed blir en utilregnelighetsdom her mye mer problematisk for nasjonen enn i etterkrigsoppgjøret.


Emberland har forståelse for at aktoratet ønsker å behandle Breivik som andre kriminelle, men frykter for at de undervurderer sakens spesielle karakter.


- Det er aktverdig at alle skal være like for loven. Men jeg tror samtidig aktoratet ikke forstår hvilke enorme, allmenne konsekvenser saken får, sier han.


- De ønsket i utgangspunktet ikke å kalle inn vitner som kunne belyse Breiviks ideologi. Og hadde ikke den første sakkyndigrapporten lekket, ville de ikke bestilt en ny. Jeg tror ikke de forsto hvilket særtilfelle denne saken er og hvor viktig det er for folket at alle sider blir belyst.


Fjerner ansvaret


Også i kirken har man vondt for å akseptere at Breivik nå kan slippe fengselsstraff for handlingene sine.


Biskop Tor Berger Jørgensen i Sør Hordaland mener det er farlig å sykeliggjøre menneskelig ondskap.


- Ved å sykeliggjøre gjerningsmannen tar man bort ansvaret. Man må se på sammenhengen mellom planlegging og gjennomføring, og disse onde handlingene var gjennomført med en sterk målbevissthet. Da strider det med alle former for alminnelig logikk og rettsfølelse å si at dette bare er et utslag av en psykose, sier han.


Biskopen mener det er viktig å erkjenne at ondskap også er en del av det å være menneske, og legger til at en eventuell dom på utilregnelighet vil skape stor frustrasjon og usikkerhet i samfunnet.


- Vi er ikke bare et sluttprodukt av psykiatriske og psykologiske mekanismer, og vi kan ikke skyve terrorisme under teppet ved å si at dette bare er sykdom. I denne saken forkludres forholdet mellom ondskap og ansvar av psykiatrien, sier han.


Onsdag 16. april 2014
ØKER: En foreslått muslimsk skole i Urtegata skaper politisk bråk. Likevel er det de kristne privatskolene som dominerer, og bare i år har åtte nye kristenskoler blitt godkjent.
Tirsdag 15. april 2014
VEKST: Mens offentlige skoler legges ned over hele landet, åpnes det stadig flere private skoler. Halvparten av alle nye skoler er nå private.
Mandag 14. april 2014
KAN TAPE: KrF har vunnet slaget, men kan tape krigen om legenes reservasjonsrett. Knut Arild Hareide tror partiets gjennomslag kan bli kortvarig om kun KrFs velgere forstår saken.
Lørdag 12. april 2014
SNU, AUDUN: Krisa i SV samlar ungdom, veteranar og grasrot i kravet om at Lysbakken må endre kurs.
Fredag 11. april 2014
LIVSSYN: Et politisk kompromiss har i flere år gjort det mulig å starte religiøse privatskoler. Nå har Likestillingsombudet erklært praksisen for diskriminerende.
Torsdag 10. april 2014
HISTORISK: Som første organisasjon på høyresida går Frps ungdomsparti over på nei-sida i synet på EU-medlemskap. Nei-general Heming Olaussen håper de blåblå moderpartiene følger etter.
Onsdag 9. april 2014
REFORM: Statssekretærane bør få møterett i Stortinget, toppbyråkratar bør på jobbintervju i Stortinget – og oljefondet bør grunnlovsfestast. Morten Søberg lanserer fleire reformframlegg i ny bok.
Tirsdag 8. april 2014
ENHET: Ola Borten Moe ble valgt med syltynt flertall av Sp-landsmøtet. Nå satser partileder Trygve Slagsvold Vedum på at felles motstand mot blåblå reformer vil forene fløyene i partiet.
Mandag 7. april 2014
NEI: 59,2 prosent av landets befolkning sier nei til OL i Oslo i 2022. Ingen landsdeler har flertall for OL, men skepsisen er klart størst i nord.
Lørdag 5. april 2014
VILLIG: Et godt lokalvalg er nok til at Venstre kan gå inn i den blåblå regjeringen. Unge Venstres leder mener gjennomslag er viktigere enn navnet på regjeringspartnerne.
­

TV-guiden er levert av

TV-guide