Fredag 22. juni 2012
- En verkebyll i lang tid
UTILREGNELIG: Aktoratet vil ­dømme terroristen Anders Behring Breivik til tvungen psykisk helsevern. Det kan bli et ­større traume enn krigsoppgjøret, mener historiker Terje Emberland.

- En utilregnelighetsdom her vil vi aldri bli ferdige med, sier historiker Terje Emberland.


Han vitnet selv i Oslo tingrett for at Anders Behring Breiviks ideologi ikke er et utslag av en psykose. I går ble han vitne til at aktoratet ved statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh trosset kritikken og la ned påstand om tvungen psykisk helsevern.


Statsadvokatene la til grunn at de var i tvil, men at denne tvilen må føre til en dom på utilregnelighet etter tidligere rettspraksis.


Nå frykter Emberland for konsekvensene dersom dommerne vil følge aktoratets råd.


- Jeg tror dette vil diskuteres i årevis, og det vil bli en problematisk verkebyll i samfunnet etterpå. En slik konklusjon strider åpenbart mot folks rettsfølelse, sier han.


Trosser folkeviljen


NRK publiserte i går en meningsmåling som viser at tre av fire nordmenn mener Breivik må dømmes til fengselsstraff. I prosedyren presiserte likevel statsadvokat Svein Holden at retten ikke kan ta hensyn til den allmenne rettsfølelse.


Terje Emberland tror dette vil bli vanskelig for folk å akseptere.


- Svært mange vil se på det som uforståelig at en person som var i stand til å planlegge og gjennomføre en slik handling, og gjøre rede for motivene sine i retten, ikke skal ha vært ansvarlig for sine egne handlinger, sier han, og viser til at denne saken nå kan drøye ytterligere ut:


- Om vi skal tro Breivik på at han vil anke en eventuell utilregnelighetsdom, vil vi få enda en ny runde i rettsvesenet, noe det norske samfunnet godt kunne ha vært spart for.


- Verre enn krigsoppgjøret


Emberland trekker parallellen til krigsoppgjøret og Sverre Risnæs som var justisminister i Vidkun Quislings regjering. Risnæs var ansvarlig for deportasjonen av norske jøder og deltok personlig i henrette motstandsfolk. I etterkrigsoppgjøret ble han dømt til psykisk helsevern og døde som en fri mann.


- Jeg tror det vil være et mye større problem om Breivik blir erklært utilregnelig enn da Risnæs ble det. Risnæs var én av mange, men i 22. juli-saken har vi bare én gjerningsmann, som utførte sitt massedrap i fredstid uten å bli beordret til det. Dermed blir en utilregnelighetsdom her mye mer problematisk for nasjonen enn i etterkrigsoppgjøret.


Emberland har forståelse for at aktoratet ønsker å behandle Breivik som andre kriminelle, men frykter for at de undervurderer sakens spesielle karakter.


- Det er aktverdig at alle skal være like for loven. Men jeg tror samtidig aktoratet ikke forstår hvilke enorme, allmenne konsekvenser saken får, sier han.


- De ønsket i utgangspunktet ikke å kalle inn vitner som kunne belyse Breiviks ideologi. Og hadde ikke den første sakkyndigrapporten lekket, ville de ikke bestilt en ny. Jeg tror ikke de forsto hvilket særtilfelle denne saken er og hvor viktig det er for folket at alle sider blir belyst.


Fjerner ansvaret


Også i kirken har man vondt for å akseptere at Breivik nå kan slippe fengselsstraff for handlingene sine.


Biskop Tor Berger Jørgensen i Sør Hordaland mener det er farlig å sykeliggjøre menneskelig ondskap.


- Ved å sykeliggjøre gjerningsmannen tar man bort ansvaret. Man må se på sammenhengen mellom planlegging og gjennomføring, og disse onde handlingene var gjennomført med en sterk målbevissthet. Da strider det med alle former for alminnelig logikk og rettsfølelse å si at dette bare er et utslag av en psykose, sier han.


Biskopen mener det er viktig å erkjenne at ondskap også er en del av det å være menneske, og legger til at en eventuell dom på utilregnelighet vil skape stor frustrasjon og usikkerhet i samfunnet.


- Vi er ikke bare et sluttprodukt av psykiatriske og psykologiske mekanismer, og vi kan ikke skyve terrorisme under teppet ved å si at dette bare er sykdom. I denne saken forkludres forholdet mellom ondskap og ansvar av psykiatrien, sier han.


Lørdag 29. august 2015
lik resept: De var helt uenige om Syria-forliket. Nå kommer Frp og SV med liknende oppskrifter på hvordan asylstrømmen til Europa skal reguleres.
Fredag 28. august 2015
BLÅ BLOKK: Blokk­uavhengige Miljøpartiet Dei Grøne kan landa på eit samarbeid med borgarleg blokk i Hordaland, men Framstegspartiet er framleis ein snubletråd.
Torsdag 27. august 2015
ADVARER: Statssekretær Jøran Kallmyr tror Syria-avtalen må endres dersom flyktning­strømmen i Europa kommer til Norge. – Vi kan komme til å gå ned på tallet 8000.
Onsdag 26. august 2015
ROLIGE: Verken LO eller Norsk Industri lar seg skremme av børsuroen i Kina. – Det er langt fram før vi kan snakke om noen krise, sier LO-økonom Stein Reegård.
Tirsdag 25. august 2015
Soper inn: 78 givere, både privatpersoner og bedrifter, gir Høyres valgkamp til sammen over åtte millioner kroner. Oslo Høyre alene har fått 3,3 millioner.
Mandag 24. august 2015
BLÅ BOM: Nesten ingen Oslo-borgarar er einige med høgresida i at alle nye barnehageplassar skal byggjast ut i privat regi, viser ny undersøking.
Lørdag 22. august 2015
Selv om lokal­politikerne bruker mer tid og penger på Facebook og Twitter for å nå velgerne, bruker folk heller tv og aviser for å få informasjon i valg­kampen.
Lørdag 22. august 2015
KRITISK: Funksjonshemmedes organisasjoner mener regjeringen skyver multifunksjonshemmede foran seg for å slå sammen kommuner.
Fredag 21. august 2015
BORTE: Med en omfattende kommunereform vil småpartienes makt krympe kraftig. Tilbake står et Kommune-Norge dominert av de to største partiene – Høyre og Ap.
Torsdag 20. august 2015
SKATTESLAG: Oslo-borgarane ønskjer ikkje eigedomsskatt. Men langt fleire er positive dersom pengane går til barnehage og eldreomsorg.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk