Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
UTILREGNELIG: Aktoratet vil ­dømme terroristen Anders Behring Breivik til tvungen psykisk helsevern. Det kan bli et ­større traume enn krigsoppgjøret, mener historiker Terje Emberland.

- En utilregnelighetsdom her vil vi aldri bli ferdige med, sier historiker Terje Emberland.


Han vitnet selv i Oslo tingrett for at Anders Behring Breiviks ideologi ikke er et utslag av en psykose. I går ble han vitne til at aktoratet ved statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh trosset kritikken og la ned påstand om tvungen psykisk helsevern.


Statsadvokatene la til grunn at de var i tvil, men at denne tvilen må føre til en dom på utilregnelighet etter tidligere rettspraksis.


Nå frykter Emberland for konsekvensene dersom dommerne vil følge aktoratets råd.


- Jeg tror dette vil diskuteres i årevis, og det vil bli en problematisk verkebyll i samfunnet etterpå. En slik konklusjon strider åpenbart mot folks rettsfølelse, sier han.


Trosser folkeviljen


NRK publiserte i går en meningsmåling som viser at tre av fire nordmenn mener Breivik må dømmes til fengselsstraff. I prosedyren presiserte likevel statsadvokat Svein Holden at retten ikke kan ta hensyn til den allmenne rettsfølelse.


Terje Emberland tror dette vil bli vanskelig for folk å akseptere.


- Svært mange vil se på det som uforståelig at en person som var i stand til å planlegge og gjennomføre en slik handling, og gjøre rede for motivene sine i retten, ikke skal ha vært ansvarlig for sine egne handlinger, sier han, og viser til at denne saken nå kan drøye ytterligere ut:


- Om vi skal tro Breivik på at han vil anke en eventuell utilregnelighetsdom, vil vi få enda en ny runde i rettsvesenet, noe det norske samfunnet godt kunne ha vært spart for.


- Verre enn krigsoppgjøret


Emberland trekker parallellen til krigsoppgjøret og Sverre Risnæs som var justisminister i Vidkun Quislings regjering. Risnæs var ansvarlig for deportasjonen av norske jøder og deltok personlig i henrette motstandsfolk. I etterkrigsoppgjøret ble han dømt til psykisk helsevern og døde som en fri mann.


- Jeg tror det vil være et mye større problem om Breivik blir erklært utilregnelig enn da Risnæs ble det. Risnæs var én av mange, men i 22. juli-saken har vi bare én gjerningsmann, som utførte sitt massedrap i fredstid uten å bli beordret til det. Dermed blir en utilregnelighetsdom her mye mer problematisk for nasjonen enn i etterkrigsoppgjøret.


Emberland har forståelse for at aktoratet ønsker å behandle Breivik som andre kriminelle, men frykter for at de undervurderer sakens spesielle karakter.


- Det er aktverdig at alle skal være like for loven. Men jeg tror samtidig aktoratet ikke forstår hvilke enorme, allmenne konsekvenser saken får, sier han.


- De ønsket i utgangspunktet ikke å kalle inn vitner som kunne belyse Breiviks ideologi. Og hadde ikke den første sakkyndigrapporten lekket, ville de ikke bestilt en ny. Jeg tror ikke de forsto hvilket særtilfelle denne saken er og hvor viktig det er for folket at alle sider blir belyst.


Fjerner ansvaret


Også i kirken har man vondt for å akseptere at Breivik nå kan slippe fengselsstraff for handlingene sine.


Biskop Tor Berger Jørgensen i Sør Hordaland mener det er farlig å sykeliggjøre menneskelig ondskap.


- Ved å sykeliggjøre gjerningsmannen tar man bort ansvaret. Man må se på sammenhengen mellom planlegging og gjennomføring, og disse onde handlingene var gjennomført med en sterk målbevissthet. Da strider det med alle former for alminnelig logikk og rettsfølelse å si at dette bare er et utslag av en psykose, sier han.


Biskopen mener det er viktig å erkjenne at ondskap også er en del av det å være menneske, og legger til at en eventuell dom på utilregnelighet vil skape stor frustrasjon og usikkerhet i samfunnet.


- Vi er ikke bare et sluttprodukt av psykiatriske og psykologiske mekanismer, og vi kan ikke skyve terrorisme under teppet ved å si at dette bare er sykdom. I denne saken forkludres forholdet mellom ondskap og ansvar av psykiatrien, sier han.


Torsdag 29. januar 2015
OPPGRADERT: I fjor høst oppgraderte Politiets sikkerhetstjeneste terrorfaren mot Norge til mellom 60 og 90 prosent. Bak tallene ligger et skifte fra «det er mulig» til «vi tror».
Onsdag 28. januar 2015
RÅD: Arbeidsgivarane åtvarar regjeringspartia mot å bøya av for press. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) står fast på at forslaget hans er det beste.
Tirsdag 27. januar 2015
STOPP: Høyre snur i spørsmålet om salg av Kongsberg-gruppen. Monica Mælands plan om nedsalg stanses i Stortinget.
Mandag 26. januar 2015
AVVIST: Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø ivrer for sammenslåing med naboene, men møter kalde skuldre på alle kanter. – Hun er den eneste i hele Rogaland som tenker sånn, sier Sandnes-ordfører Stanley Wirak.
Lørdag 24. januar 2015
Tar Styring: SV-leder Audun Lysbakken mener venstresida må jobbe for mindre forskjeller mellom kommunene. Han tar til orde for mer øremerking og flere nasjonale standarder på de kommunale tjenestene.
Fredag 23. januar 2015
SANERING: Norge kan få under halvparten så mange høyskoler som i dag. Nå vil kunnskapsministeren bruke tvang for å få til store fusjoner.
Torsdag 22. januar 2015
YRKESFAG: Ap-leder Jonas Gahr Støre mener vi har mistet respekten for praktisk kunnskap. Han vil ha yrkesfag og praktisk læring fra første­klasse på barneskolen.
Onsdag 21. januar 2015
BETALER: Norge har sagt nei til å delta i 20 FN-ledede operasjoner siden 1990. Oberstløytnant Tormod Heier mener Norge kjøper seg ut av forpliktelser til FN.
Tirsdag 20. januar 2015
KALD KRIG: Regjeringen åpner snart for prøveboring i Barentshavet. – Regjeringen er på kollisjonskurs med oss, sier KrFs miljø­politiske talsperson Rigmor Andersen Eide.
Mandag 19. januar 2015
SUKSESS: EØS og hovedavtalen er de to hovedgrunnene til at Norge er verdens beste land for arbeidere. Det sier LOs Stein Reegård, som kaller EØS-motstandere fundamentalistiske.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­