Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
UTILREGNELIG: Aktoratet vil ­dømme terroristen Anders Behring Breivik til tvungen psykisk helsevern. Det kan bli et ­større traume enn krigsoppgjøret, mener historiker Terje Emberland.

- En utilregnelighetsdom her vil vi aldri bli ferdige med, sier historiker Terje Emberland.


Han vitnet selv i Oslo tingrett for at Anders Behring Breiviks ideologi ikke er et utslag av en psykose. I går ble han vitne til at aktoratet ved statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh trosset kritikken og la ned påstand om tvungen psykisk helsevern.


Statsadvokatene la til grunn at de var i tvil, men at denne tvilen må føre til en dom på utilregnelighet etter tidligere rettspraksis.


Nå frykter Emberland for konsekvensene dersom dommerne vil følge aktoratets råd.


- Jeg tror dette vil diskuteres i årevis, og det vil bli en problematisk verkebyll i samfunnet etterpå. En slik konklusjon strider åpenbart mot folks rettsfølelse, sier han.


Trosser folkeviljen


NRK publiserte i går en meningsmåling som viser at tre av fire nordmenn mener Breivik må dømmes til fengselsstraff. I prosedyren presiserte likevel statsadvokat Svein Holden at retten ikke kan ta hensyn til den allmenne rettsfølelse.


Terje Emberland tror dette vil bli vanskelig for folk å akseptere.


- Svært mange vil se på det som uforståelig at en person som var i stand til å planlegge og gjennomføre en slik handling, og gjøre rede for motivene sine i retten, ikke skal ha vært ansvarlig for sine egne handlinger, sier han, og viser til at denne saken nå kan drøye ytterligere ut:


- Om vi skal tro Breivik på at han vil anke en eventuell utilregnelighetsdom, vil vi få enda en ny runde i rettsvesenet, noe det norske samfunnet godt kunne ha vært spart for.


- Verre enn krigsoppgjøret


Emberland trekker parallellen til krigsoppgjøret og Sverre Risnæs som var justisminister i Vidkun Quislings regjering. Risnæs var ansvarlig for deportasjonen av norske jøder og deltok personlig i henrette motstandsfolk. I etterkrigsoppgjøret ble han dømt til psykisk helsevern og døde som en fri mann.


- Jeg tror det vil være et mye større problem om Breivik blir erklært utilregnelig enn da Risnæs ble det. Risnæs var én av mange, men i 22. juli-saken har vi bare én gjerningsmann, som utførte sitt massedrap i fredstid uten å bli beordret til det. Dermed blir en utilregnelighetsdom her mye mer problematisk for nasjonen enn i etterkrigsoppgjøret.


Emberland har forståelse for at aktoratet ønsker å behandle Breivik som andre kriminelle, men frykter for at de undervurderer sakens spesielle karakter.


- Det er aktverdig at alle skal være like for loven. Men jeg tror samtidig aktoratet ikke forstår hvilke enorme, allmenne konsekvenser saken får, sier han.


- De ønsket i utgangspunktet ikke å kalle inn vitner som kunne belyse Breiviks ideologi. Og hadde ikke den første sakkyndigrapporten lekket, ville de ikke bestilt en ny. Jeg tror ikke de forsto hvilket særtilfelle denne saken er og hvor viktig det er for folket at alle sider blir belyst.


Fjerner ansvaret


Også i kirken har man vondt for å akseptere at Breivik nå kan slippe fengselsstraff for handlingene sine.


Biskop Tor Berger Jørgensen i Sør Hordaland mener det er farlig å sykeliggjøre menneskelig ondskap.


- Ved å sykeliggjøre gjerningsmannen tar man bort ansvaret. Man må se på sammenhengen mellom planlegging og gjennomføring, og disse onde handlingene var gjennomført med en sterk målbevissthet. Da strider det med alle former for alminnelig logikk og rettsfølelse å si at dette bare er et utslag av en psykose, sier han.


Biskopen mener det er viktig å erkjenne at ondskap også er en del av det å være menneske, og legger til at en eventuell dom på utilregnelighet vil skape stor frustrasjon og usikkerhet i samfunnet.


- Vi er ikke bare et sluttprodukt av psykiatriske og psykologiske mekanismer, og vi kan ikke skyve terrorisme under teppet ved å si at dette bare er sykdom. I denne saken forkludres forholdet mellom ondskap og ansvar av psykiatrien, sier han.


Lørdag 20. desember 2014
NEI: Nordmenn flest vil ikkje ha regjeringas nye arbeidsmiljølov. – Stats­ministeren er ikkje i kontakt med folkemeininga, seier LO-nestleiaren.
Fredag 19. desember 2014
UTRYGT: Minoritetsungdom stanses gang på gang av politiet uten grunn. Nå frykter innvandrermiljøer at bevæpningen av politiet gjør gatene mer utrygge.
Torsdag 18. desember 2014
JUBEL: Den svekkede krona gir norsk industri et løft som tilsvarer å fjerne hele formuesskatten – tre ganger. ­Hydro vil tjene milliarder dersom ­kursen holder seg.
Onsdag 17. desember 2014
mer stat: Under de blåblå har kommunene mistet makt over skatteinnkreving, boplikt og spesialisthelsetjenesten. Nå kan brannvesenet havne på statens hender.
Tirsdag 16. desember 2014
PEKELEK: Både politiet og forsvaret nekter å ta skylda for at massiv mobilovervåking i Oslo har gått upåaktet hen. – Ikke akkurat betryggende, sier utvalget som har ansvar for å kontrollere de hemmelige tjenestene.
Mandag 15. desember 2014
endring: Med ei innstilling som kjem i morgon, varslar eit regjeringsoppnemnd utval krig mot ei av grunnlovene i Fiskeri-Noreg.
Lørdag 13. desember 2014
SKRØPELIG: Den norske modellen er mer skrøpelig enn vi liker å tro, mener Piketty. På sitt Norges-besøk advarer han mot å kutte i skatten for både selskaper og de rikeste.
Fredag 12. desember 2014
TVANG: Vimpelcom har ikke bare betalt presidentfamilien i Usbekistan for å få telelisenser. De donerer også penger når Karimov-regimet tvinger sine innbyggere til å plukke bomull for dem.
Torsdag 11. desember 2014
HARD: De blåblå fører en langt ­strengere arbeidslivspolitikk i regjering enn de gjorde før valget. Den gang sa Høyre og Frp nei til frislipp av midlertidige ansettelser.
Onsdag 10. desember 2014
STREIK: Erna Solberg har liten sans for den varslede generalstreiken mot ­endringene i arbeidsmiljøloven. – Dette har det norske folk faktisk stemt for, sier hun.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide