Fredag 22. juni 2012
- En verkebyll i lang tid
UTILREGNELIG: Aktoratet vil ­dømme terroristen Anders Behring Breivik til tvungen psykisk helsevern. Det kan bli et ­større traume enn krigsoppgjøret, mener historiker Terje Emberland.

- En utilregnelighetsdom her vil vi aldri bli ferdige med, sier historiker Terje Emberland.


Han vitnet selv i Oslo tingrett for at Anders Behring Breiviks ideologi ikke er et utslag av en psykose. I går ble han vitne til at aktoratet ved statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh trosset kritikken og la ned påstand om tvungen psykisk helsevern.


Statsadvokatene la til grunn at de var i tvil, men at denne tvilen må føre til en dom på utilregnelighet etter tidligere rettspraksis.


Nå frykter Emberland for konsekvensene dersom dommerne vil følge aktoratets råd.


- Jeg tror dette vil diskuteres i årevis, og det vil bli en problematisk verkebyll i samfunnet etterpå. En slik konklusjon strider åpenbart mot folks rettsfølelse, sier han.


Trosser folkeviljen


NRK publiserte i går en meningsmåling som viser at tre av fire nordmenn mener Breivik må dømmes til fengselsstraff. I prosedyren presiserte likevel statsadvokat Svein Holden at retten ikke kan ta hensyn til den allmenne rettsfølelse.


Terje Emberland tror dette vil bli vanskelig for folk å akseptere.


- Svært mange vil se på det som uforståelig at en person som var i stand til å planlegge og gjennomføre en slik handling, og gjøre rede for motivene sine i retten, ikke skal ha vært ansvarlig for sine egne handlinger, sier han, og viser til at denne saken nå kan drøye ytterligere ut:


- Om vi skal tro Breivik på at han vil anke en eventuell utilregnelighetsdom, vil vi få enda en ny runde i rettsvesenet, noe det norske samfunnet godt kunne ha vært spart for.


- Verre enn krigsoppgjøret


Emberland trekker parallellen til krigsoppgjøret og Sverre Risnæs som var justisminister i Vidkun Quislings regjering. Risnæs var ansvarlig for deportasjonen av norske jøder og deltok personlig i henrette motstandsfolk. I etterkrigsoppgjøret ble han dømt til psykisk helsevern og døde som en fri mann.


- Jeg tror det vil være et mye større problem om Breivik blir erklært utilregnelig enn da Risnæs ble det. Risnæs var én av mange, men i 22. juli-saken har vi bare én gjerningsmann, som utførte sitt massedrap i fredstid uten å bli beordret til det. Dermed blir en utilregnelighetsdom her mye mer problematisk for nasjonen enn i etterkrigsoppgjøret.


Emberland har forståelse for at aktoratet ønsker å behandle Breivik som andre kriminelle, men frykter for at de undervurderer sakens spesielle karakter.


- Det er aktverdig at alle skal være like for loven. Men jeg tror samtidig aktoratet ikke forstår hvilke enorme, allmenne konsekvenser saken får, sier han.


- De ønsket i utgangspunktet ikke å kalle inn vitner som kunne belyse Breiviks ideologi. Og hadde ikke den første sakkyndigrapporten lekket, ville de ikke bestilt en ny. Jeg tror ikke de forsto hvilket særtilfelle denne saken er og hvor viktig det er for folket at alle sider blir belyst.


Fjerner ansvaret


Også i kirken har man vondt for å akseptere at Breivik nå kan slippe fengselsstraff for handlingene sine.


Biskop Tor Berger Jørgensen i Sør Hordaland mener det er farlig å sykeliggjøre menneskelig ondskap.


- Ved å sykeliggjøre gjerningsmannen tar man bort ansvaret. Man må se på sammenhengen mellom planlegging og gjennomføring, og disse onde handlingene var gjennomført med en sterk målbevissthet. Da strider det med alle former for alminnelig logikk og rettsfølelse å si at dette bare er et utslag av en psykose, sier han.


Biskopen mener det er viktig å erkjenne at ondskap også er en del av det å være menneske, og legger til at en eventuell dom på utilregnelighet vil skape stor frustrasjon og usikkerhet i samfunnet.


- Vi er ikke bare et sluttprodukt av psykiatriske og psykologiske mekanismer, og vi kan ikke skyve terrorisme under teppet ved å si at dette bare er sykdom. I denne saken forkludres forholdet mellom ondskap og ansvar av psykiatrien, sier han.


Tirsdag 26. mai 2015
greit: Eiendoms- og formuesskatt kommer nederst når bedriftsledere på Vestlandet lister opp sine utfordringer i ny studie. – Formuesskatten er ikke noe problem, sier NHH-professor.
Lørdag 23. mai 2015
REFS: Nye rapporter fra Riksrevisjonen har fått statsrådstaburetter til å vakle. Eksstatsråd Liv Signe Navarsete (Sp) frykter at Riksrevisjonen er i ferd med å bli en overdomstol for politikken.
Fredag 22. mai 2015
HAT: Halvparten av den muslimske befolkningen i land som Frankrike, Østerrike og Belgia har antisemittiske holdninger, ifølge ny rapport. Ervin Kohn frykter at problemet er like stort i Norge.
Torsdag 21. mai 2015
Brudd: Et nettverk av barnevernspedagoger vil prøve å dra yrkesgruppa ut av LO og forbundet Fellesorganisasjonen.
Onsdag 20. mai 2015
BAKSMELL: Trass raude tall skal Statoil betala 50 milliardar i utbytte dei neste to åra. Analytikar Christian Yggeseth trur selskapet må låna pengane, og åtvarar mot store kutt på sokkelen.
Tirsdag 19. mai 2015
TØFFE TIDER: Ubetalte rekningar hopar seg opp i Bedrifts-Noreg. I bransjar som jobbar opp mot olje betyr det kroken på døra for fleire bedrifter, melder inkassobyrået Lindorff.
Mandag 18. mai 2015
STOPP: Vi kaster dobbelt så mye farlig avfall som før, og snart har vi ikke noe sted å putte det. Resultatet er at vi kan bli nødt til å sende all giftig søppel ut av landet.
Lørdag 16. mai 2015
NAUDBREMS PÅ: Med Frp i regjering skulle talet på byråkratar kuttast kraftig. No får den blåblå jernbanereforma kritikk for å føre til kontorstyre og skjemavelde.
Fredag 15. mai 2015
STIGER: Privat forbruk og utslipp i oljevirksomheten får skylda for at Norge produserer dobbelt så mye farlig avfall som i 2000. – Dette er direkte knyttet til vårt forbruksmønster, sier Bellona.
Onsdag 13. mai 2015
BORGARLEG KAOS: Dersom Noreg skal ta imot 10.000 syrarar, vil det koste milliardar. Men dei borgarlege partia kranglar om kor rekninga skal sendast.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­