Overgangen fra å ha sittet med grunnlovsfestet rett til statsmakten til å bli møtt med de høyst gjenkjennelige maktmidler fra Kreml og Vladimir Putins nye nomenklatur, må unektelig være bratt.

Men dr. Pavel Sasjinov, visepresident i fylkesdumaen i Murmansk, og hans noe tilårskomne kamerater i det russiske kommunistpartiet, har vent seg til den nye situasjonen og er fortsatt ladet tre dager før presidentvalget.

Putin tyr igjen til krigsmetaforer og kaller til slag, og framstiller seg selv som den eneste som kan samle folket og verne om Russland.

Skremsel fra 90-åra

- Vår opponent skremmer med ustabilitet og usikkerhet for Russland om opposisjonen kommer til makta, sier Sasjinov.

- President Boris Jeltsin brukte samme metode under valget i 1996. Han fikk trykt opp aviser i Finland og Estland i 20 millioner eksemplarer mot kommunistene. I dag bruker de mer radio og fjernsyn.

Som den gangen heter kandidaten til Den russiske føderasjonens kommunistiske parti (RFKP) også nå Gennadij Ziuganov. I beste fall kan han håpe på en annen valgrunde. Det alene vil være et betydelig framskritt for RFKP, selv om meningsmålingene viser at utfallet av det slaget er gitt. Kamerat Sasjinov leker likevel med tanken om at de utslåtte kandidatene vil samle seg bak Ziuganov - og at de får sine velgere med seg.

Resultatet kan bli enda dårligere valgdeltakelse i andre runde enn det som nå er spådd: 52 prosent. For mange velgere er det neimen ikke slik at to minus gir pluss.

I dag fortsetter Putin å skremme med 1990-tallet, forgjengerens periode, før Putin overtok innenfor Kremls murer, mens Jeltsin drastisk høynet sine leververdier.

- Putins hattaler deler folket inn i venner og fiender og kaller oss til kamp, sier Sasjinov.

Inntrykket er ikke bare noe Sasjinov og RFKP holder seg med. Gleb Pavlovskij, tidligere politisk rådgiver i Kreml, sier til Financial Times at Putin alltid sammenlikner situasjonen med 90-tallet.

- Dette tvinger ham til å overforenkle bildet, til ett der han må vinne mot oligarkene og utenlandske krefters ambisjoner om å skape anarki, selv om dette i virkeligheten ikke er tilfelle, sier Pavlovskij, som mener at er Ziuganov er «den ideelle fienden» for Kreml.

Ikke revolusjon

- Om en leser Ziuganovs program seriøst, er det nok til at Putin burde droppe krigsscenariet. Det handler ikke om revolusjon, men om bedre organisering av samfunnet, uten korrupsjon og med god utenrikspolitikk, avvæpner Sasjinov.

- Kommunistene står for å bevare og utvikle landet. Vi vil nasjonalisere naturressursene og sørge for at olje- og gassinntektene tilfaller folket, ikke oligarkene.

Sasjikov sier at programmet er utarbeidet av vitenskapsfolk, akademikere og økonomer, og viser hvordan vi skal løse de økonomiske problemene.

- Jeg har lest en avhandling om at oligarkene har stjålet i alt ti billioner dollar. Det er det som vil skille Ziuganov fra Putin i en andre valgrunde, supplerer Vassilj Kaleida, valgt inn som en av fem representanter for RFKP i fylkesdumaen.

Kandidatenes programmer kan virke svært like, innrømmer de. Forskjellen ligger i hvordan de vil løse problemene.

- Putin har ingen svar. Han satt i tolv år som president og nå som statsminister. Jo lenger han har sittet ved makta, jo flere ord og færre tiltak har det blitt, mener Sasjinov.

- Ved å gi fra seg de statlige ressursene har de mistet sjansen til å bruke dem til å løse dagens problemer. Mer og mer er avhengig av olje, men vi kan ikke utvikle økonomien bare basert på oljeutvinning. Flere skjønner at om vi skal bytte politisk retning, må vi bytte ledelsen.

Media og målinger

Putin forsyner seg grovt av mediedekningen. 70 prosent av sendeflaten, ifølge RFKP-representantene.

Likevel nekter Putin å stille til fjernsynsdebatt.

- Husk at russerne har stor tillit til massemedia. Den russiske paternalismen er den dominerende følelsen. I gamle dager var det tsaren, nå er det presidenten, mener Sasjinov - og hopper over perioden imellom.

- Grunnloven gir presidenten større makt enn i andre land.

RFKP er misfornøyd med utvelgelsen av valgkommisjonene. De tviler på at presidentvalget blir ærligere enn dumavalget, selv om det er gjort ting formelt for å hindre valgfusk. De politiske partiene, ikke byråkratiet, må få kontroll med valgkommisjonene, mener RFKP.

- Vi støtter ikke dem som støttet oppløsningen av Sovjetunionen. De har aldri før protestert. Vi har alltid protestert, men det er bare etter det siste dumavalget at de andre har begynt med demonstrasjoner, hevder Mikhail Andropov, tidligere borgermester i Apatity, en by på rundt 70.000 innbyggere sør for Murmansk, oppkalt etter den lokale ressursen, mineralet apatitt.

Meningsmålinger er en egen strid i Russland, fylt med mistro og politiske fortolkinger, mer av hvem og hvordan enn av resultatene.

- Målingene legger psykologisk press på velgerne. Myndighetene er ikke interessert i høy valgdeltakelse. Om målingene sier 60 prosent for Putin, hvorfor skal folk da gå og stemme? Målinger er manipulering, mener Kaleida.