Pansrede kjøretøy rullet i går inn i opprørsbastionen Homs og 1000 nye soldater skal ha ankommet byen, ifølge syriske opposisjonskilder. Byen har vært under angrep fra regjeringsstyrker siden forrige uke.

Analytikere beskriver nå situasjonen i deler av Syria som borgerkrig og situasjonen for sivilbefolkningen er dramatisk. Konflikten mellom regimet til Bashar al-Assad og opposisjonsgrupper har utviklet seg til et væpnet opprør siden protestene begynte i mars, og soldater som har desertert fra regjeringshæren har dannet Den frie syriske hær og slått seg sammen med motstanden.

Maktspill

Samtidig er Syria et strategisk svært viktig land i Midtøsten og opprøret har konsekvenser langt utenfor Syrias grenser.

- Det som skjer i Syria er mer enn en demokratisk opprørsk bølge mot et tyrannisk regime. Det er en kamp om regionale interesser, sier Rakha Ahmed Hassan i Egyptian Council for Foreign Affairs til Klassekampen.

Etter at Kina og Russland la ned veto mot en FN-resolusjon om Syria i Sikkerhetsrådet, leter USA og Den arabiske liga etter alternative måter å håndtere situasjonen i Syria på. Ifølge FN-sjef Ban Ki-moon planlegger Den arabiske liga å sende et nytt observatørkorps til Syria for å roe situasjonen. Et tidligere slikt oppdrag kollapset i januar.

Den diplomatiske konflikten har to hovedfronter. På den ene sida står Russland og Iran som fortrinnsvis ønsker at Assad beholder makta. Syria er Russlands bruhode i Midtøsten og en ivrig kjøper av russiske våpen. Russernes veto i Sikkerhetsrådet handler ifølge analytikere stor grad om å ikke gi fra seg innflytelse over utviklingen i Syria til Vesten.

På den andre sida står USA, Israel, Saudi-Arabia, Den arabiske liga og Golfstatene. De ser seg tjent med at Assad faller, men ønsker å sikre seg økt kontroll over et eventuelt nytt regime. Assads regime er Irans viktigste allierte, og Iran er allerede under voldsomt press fra Israel og USA. Syrias nære sjiamuslimske allianse med Iran og Hizbollah i Libanon faller ikke i smak hos sunnimuslimske Golfstater som Saudi-Arabia og Qatar.

- Det er liten tvil at når Syria svekkes, vil det påvirke Irans posisjon, noe USA og Golfstatene ønsker skal skje, sier Hassan.

Men «gevinsten» av å presse Syria og Iran er ikke gitt på forhånd.

- Sist de forsøkte å knuse sjiamuslimske krefter i regionen, endte det opp med en israelsk krig mot Hizbollah. Israel måtte trekke seg ut, og Hizbollah var sterkere enn noen gang, sier han.

- Ønsker ikke demokrati

Konfliktnivået mellom Russland og USA har økt etter russernes veto i FN. USA har uttalt at russernes avgjørelse er «avskyelig» og at de gir Assad «rett til å drepe». Russerne har på sin side anklaget USA for å gå inn for regimeskifte. Utenriksminister Sergej Lavrov, som besøkte Assad denne uka, har oppfordret til forhandlinger mellom regimet og opposisjonen. Men forslaget ble avvist av USA som mener Assad har forspilt «muligheten for dialog».

Vil styre utviklingen

Ifølge Midtøsten-ekspert Hamdi Dabashi, professor ved Columbia University, er det ikke folkets kamp for demokrati eller humanitære hensikter som driver stormaktene i spillet om Syria. Han mener at Russlands og USAs interesser i Syria på en måte er de samme: Ingen av dem har problemer med et scenario hvor regimets hode, Assad, kappes av, så lenge regimets kropp er intakt og kan kontrolleres.

- De ønsker seg ikke et frislipp av demokratiske muligheter. De vil kontrollere det som skjer, sier Dabashi til Real News.