En sommerdag i 1970 ble et jorde på Nord-Jylland i Danmark åsted for et sosialt eksperiment. Etter modell av amerikanernes Woodstock ble det opprettet en festival som fikk navnet Thyleiren. Unge hippier flokket seg sammen i et ønske om å forandre det danske samfunnet - og verden.

Den ambisjonen greide de langt på vei å realisere, ifølge forfatter og journalist Peter Øvig Knudsen:

- Hippiene eksperimenterte med ting som har fått stor betydning for vanlige folks hverdagsliv, sier Øvig Knudsen til Klassekampen.

Kulminerte i Thyleiren

Her til lands er han kjent for bøkene om den venstreradikale grupperingen «Blekingegadebanden» som etter hvert fikk både ran og drap på samvittigheten.

Nå har han kastet seg over en annen type opprørere: Før jul ga han ut boka «Hippie 1» hvor han med utgangspunkt i Thyleiren forsøker å si noe generelt om hippiebevegelsens historie og betydning i Danmark, og han er i gang med en oppfølger. Han har gjort intervjuer med rekke av personene som var til stede den gang.

I boka framstår Thyleieren som et forsøkslaboratorium for nye og grensesprengende ideer om seksualitet, demokrati, oppdragelse og sosiale omgangsformer, manet fram ved hjelp av hasjkaker og bevissthetsutvidende stoffer.

- Hippiebevegelsen i Danmark kulminerte på mange måter i Thyleiren. De forsøkte å etablere et eget samfunn utenfor storsamfunnet, hvor de kunne leve sine liv og framstå som positive eksempler.

LSD og hasj er kanskje ikke det vi forbinder med rasjonell samfunnsteori, likevel mener Øvig Knudsen at hippiene har vært viktige for utviklingen av det danske samfunnet:

- Ideene deres har hatt stor gjennomslagskraft, og hippiene har mye av æren for at samfunnet er slik det ser ut i dag. Det handler ikke bare om fri seksualitet. Også nye holdninger til barneoppdragelse, økologisk mat og større åpenhet overfor nye religioner, som for eksempel buddhisme, sier Øvig Knudsen.

Paradoksale sannheter

Noen av Thyleirens medlemmer reiste hjem desillusjonerte, mens andre brukte erfaringene til å sette i gang nye prosjekter, som Fristaden Christiania i København. Og Øvig Knudsen poengterer at hippiene leverte helt konkrete bidrag når det gjelder samfunnsendringene:

- Hippiene tok et radikalt oppgjør med alle samfunnsnormer, og i trangen etter å etablere nye livsformer, var bekjempelsen av autoriteter helt sentralt. De marxistisk orienterte aktivistene ønsket å endre det bestående, mens hippiene ville opprette et helt nytt samfunn.

- Men var ikke hippiene nokså naive i sin politiske tenkning?

- Jo, hippiene sto for en naivitet, men det var en nødvendig naivitet. Men det er også knyttet noen paradoksale sannheter til den naive tankegangen.

Øvig Knudsen henviser til John Lennon, selve sjefideologen for hippiebevegelsen, og hans slagord «war is over if you want it».

- Det er jo helt riktig at dersom alle mennesker hadde begynt å elske hverandre, ville det ikke eksistert krig. Men forestillingen er selvsagt også naiv, fordi mennesket ikke bare er et kjærlig og elskende individ.

Øvig Knudsen understreker likevel at han har stor respekt for disse holdningene, og hippiene var ikke folk som satt med lua i hånda, eller fortapte seg i endeløse studiesirkler:

- De forsøkte hele tida å omsette ideer i praksis, og det var alltid kort vei fra tanke til handling.

Avsky mot autoriteter

I dansk offentlighet har det nylig vært en debatt om arven fra hippiegenerasjonen. I boka «Længsel efter faste former», tar journalisten Torben Steno et oppgjør med normoppløsningen han mener 68-generasjonen banet vei for. Steno mener det har åpnet for en uhøflighetskultur som har gjort seg gjeldende i Danmark i seinere tid.

Øvig Knudsen innrømmer at Torben Steno har et poeng:

- En del av dagens disiplinproblemer i den danske skolen, skyldes på mange måter hippienes avsky mot autoriteter.

Dette er prisen å betale for opprør av den typen hippiebevegelsen satte i gang:

- Hippiene tok et radikalt oppgjør med alle samfunnsnormer, og jeg tror kanskje det var nødvendig å starte forfra, slik de gjorde. Men etter hvert oppdaget også blomsterbarna at det er nødvendig å ha noen spilleregler for menneskelig samkvem, og at det er praktisk å ha noen normer, sier Øvig Knudsen.

Historien om hippiene som ville restarte samfunnet i Thyleiren, har også en mørk side.

Livet i Thyleiren ble ikke bare enkelt. De fikk problemer med kriminalitet og sosiale strukturer, og etter hvert hadde nesten alle leirmedlemmene blitt behandlet for gonoré.

- Nå sitter jeg og skriver på «Hippie 2», og den handler om de menneskene det ikke gikk så bra med. Noen endte opp med psykiske sykdommer, noen begikk selvmord, andre ble sprøytenarkomane. Det er forbløffende mange som har mistet livet på grunn av narkotikamisbruk.

- En kjempeeksplosjon

- Ser du bøkene om hippiebevegelsen som en forlengelse av bøkene om «Blekingegadebanden»?

- Ja, det er helt klart en forlengelse av prosjektet. Etter­ mitt syn foregikk det en kjempeeksplosjon i det danske samfunnet mellom 1967 og 1970. Men «Blekingegadebanden» og hippiene valgte to forskjellige strategier for å endre samfunnet.

For «Blekingegadebanden» ble kriminalitet en løpe­bane, og Øvig Knudsen sier han har fått mye kritikk for at han ikke ga dem nok motstand i sine bøker. Men forfatteren hevder at vi kan ikke forstå verken hippiene eller Blekingegadebanden om vi ikke tar høyde for at de var unge idealister.

- Dessverre førte den godhjertede idealismen til kriminalitet, men utgangspunktet var at de ønsket en bedre verden. I utgangspunktet hadde de en vakker visjon.

Selv om hippiebevegelsens betydning er sentral for hvordan det danske samfunnet ser ut i dag, er det likevel mange av blomsterbarnas kjepphester som ikke har fått gjennomslag:

- Hippiebevegelsen har jo ikke vunnet en total seier, de har tapt mange slag, for eksempel kampen mot materielle verdier. Penger og statussymboler har fremdeles en framtredende plass i vårt samfunn.