Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Etterforskningen av massedrapene 22. juli 2011 har topp prioritet. Men forskerne ser ut til å ha glemt 26. november 1942.

26. november 1942 kl. 14.45: Skipet Donau forlater Akershuskaia, med 532 jødiske menn, kvinner og barn ombord. Kursen settes mot Stettin, der de norske jødene ble fraktet i lastevogner videre til arbeids- og utryddelsesleiren Auschwitz. Bare ni av disse overlevde. Dette var den første massedeportasjonen som ble gjennomført, og det var nordmenn som utførte oppdraget.


- Det er etter alle parametere godt grunnlag for å hevde at dette er den verste dagen i moderne norsk historie. De norske jødene og de jødiske flyktningene som bodde i Norge på dette tidspunktet ble utsatt for en behandling og en skjebne som ligger langt bortenfor det man kunne forestille seg kunne skje på norsk territorium - med hjelp fra norsk personell, sier Odd-Bjørn Fure, direktør for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).


22. juli i år er på sin side den mørkeste dagen i norsk etterkrigstid. I Klassekampen i dag sammenlikner Jan Erik Vold måten samfunnet har gått i seg selv på etter andre verdenskrig med tida etter 22. juli i år. «Vi vet at hver stein skal vendes når det gjelder å finne ut hvordan politiet handlet - og hvorvidt dette var en riktig handlemåte - 22. juli 2011. Dette godtar vi. Men kan vi godta at bortimot 400 norske aktører har valgt å tie om hva som skjedde og hva de var med på 26. november 1942?»


Åpen og kritisk offentlighet


HL-senterets direktør er enig i perspektivet.


- Selv om det er vanskelig å snu hver en stein fram mot 22. juli, gjøres det seriøse forsøk på det. Det er en åpen offentlighet som tar kritisk stilling til alt som har skjedd. Vi har aldri sett et tilsvarende engasjement for å finne ut hvorfor det gikk som det gikk med de norske jødene, sier Fure.


Han mener det er et interessant faktum at de andre deporterte gruppene under andre verdenskrig, norske studenter og politifolk, ble arrestert av tysk politipersonell. Bare arrestasjonen av jødene var det nordmenn som ble satt til å gjennomføre. Den norske kollektive erindringen har lenge fortiet arrestasjonene og deportasjonene jøder i Norge ble utsatt for, sier han.


- Vi mangler fremdeles en tung vitenskapelig framstilling av den antijødiske politikk som munnet ut i deportasjon av norske jøder og jødiske flyktninger.


Savner forskningsmiljøer


For selv om Fure sier han vil vokte seg for å svartmale situasjonen, mener han det er påfallende at den forskningen som drives om andre verdenskrig og Holocaust, nesten utelukkende foregår på HL-senteret.


- Det fins ikke et eneste norsk universitet i dag som har et forskningsmiljø som arbeider med dette.


Selv om HL-senteret ble etablert nettopp for å drive forskning på Holocaust, fritar ikke det universitetene fra behovet for å forholde seg til den dyptgripende katastrofen andre verdenskrig utgjør i vår nære fortid, understreker han.


- Jeg har en følelse av at universitetene mener de kan legge vekk forskningen fordi HL-senteret ble etablert. Det er en uholdbar oppfatning.


- Så dere er bortimot alene om å drive forskning på andre verdenskrig og Holocaust?


- HL-senteret utfører det meste av forskningen som foregår innen dette felt. Dette er ikke noe vi har ønsket fra vår side. Vi skulle heller sett at en rekke andre miljøer ville engasjere seg.


Relasjonene mellom forskningen om andre verdenskrig og den kollektive bevisstheten om de krigs- og okkupasjonsrelaterte erfaringer, er spesielle, mener Fure.


- I det sivile samfunn er det en nesten umettelig etterspørsel etter kunnskap og informasjon knyttet til disse skjebneårene da demokratiske institusjoner ble konfronterte med en totalitær invasjonsmakt - fra aviser, radio og forlagene. Dette viser at det er et stort kunnskaps- og orienteringsbehove som universitetene ikke klarer å etterkomme. Her er det en markant asymmetri som i et europeisk perspektiv framtrer som en norsk utakt.


Mandag 24. november 2014
Salg av enkeltsaker er allerede en suksess i Danmark. Gründerne bak Plot starter nå med liknede gravejournalistikk i Norge.
Lørdag 22. november 2014
Møre-Nytt er en av mange aviser som slipper unna millionregning når regjeringen går tilbake på sitt forslag om moms på papiraviser. Pressestøtten blir også reddet fra gigantkutt.
Fredag 21. november 2014
Kunstner Amina Sahan har irakisk far og ble provosert da maleriet hennes ble omtalt som «pakistansk». Hennes reaksjon kan ødelegge for andre flerkulturelle kunstnere, sier utstillingslederen.
Torsdag 20. november 2014
Minst 200 ganger det siste året har regjeringens statssekretærer svart journalister på e-post i stedet for å la seg intervjue. – Et forsøk på å skjerme seg mot kritiske spørsmål, mener leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag.
Onsdag 19. november 2014
I januar løper opphavsretten på ­Edvard Munchs kunst ut, men Munch-museet får likevel trolig enerett på å utvikle Munch-produkter.
Tirsdag 18. november 2014
Regjeringen nekter å gi etter for krav fra Venstre og KrF om nullmoms på digitale medier. Men papiravisa kan få beholde momsfritaket på ubestemt tid.
Mandag 17. november 2014
Kunstnere bør ikke ukritisk ta imot penger fra private givere, sier musiker Synne Øverland Knudsen. Hun vil nå få på plass et etisk regelverk for kulturlivet.
Lørdag 15. november 2014
Styret i Dagens Næringsliv har vedtatt å kutte 25 millioner kroner i budsjettet for neste år. Avisas korrespondentkontor i New York legges ned.
Fredag 14. november 2014
Amedia legger ned alle sine nasjonale rubrikktjenester. Siden 2000 har konsernet gjort fem forsøk på å konkurrere med Finn – alle har mislyktes.
Torsdag 13. november 2014
Én av tre norske kunstnere sier at de har opplevd å få ytringsfriheten innskrenket, ifølge en ny undersøkelse. – Det er enklere å kritisere sin egen kultur enn andres, mener kunstner Gitte Sætre.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide