Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Etterforskningen av massedrapene 22. juli 2011 har topp prioritet. Men forskerne ser ut til å ha glemt 26. november 1942.

26. november 1942 kl. 14.45: Skipet Donau forlater Akershuskaia, med 532 jødiske menn, kvinner og barn ombord. Kursen settes mot Stettin, der de norske jødene ble fraktet i lastevogner videre til arbeids- og utryddelsesleiren Auschwitz. Bare ni av disse overlevde. Dette var den første massedeportasjonen som ble gjennomført, og det var nordmenn som utførte oppdraget.


- Det er etter alle parametere godt grunnlag for å hevde at dette er den verste dagen i moderne norsk historie. De norske jødene og de jødiske flyktningene som bodde i Norge på dette tidspunktet ble utsatt for en behandling og en skjebne som ligger langt bortenfor det man kunne forestille seg kunne skje på norsk territorium - med hjelp fra norsk personell, sier Odd-Bjørn Fure, direktør for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).


22. juli i år er på sin side den mørkeste dagen i norsk etterkrigstid. I Klassekampen i dag sammenlikner Jan Erik Vold måten samfunnet har gått i seg selv på etter andre verdenskrig med tida etter 22. juli i år. «Vi vet at hver stein skal vendes når det gjelder å finne ut hvordan politiet handlet - og hvorvidt dette var en riktig handlemåte - 22. juli 2011. Dette godtar vi. Men kan vi godta at bortimot 400 norske aktører har valgt å tie om hva som skjedde og hva de var med på 26. november 1942?»


Åpen og kritisk offentlighet


HL-senterets direktør er enig i perspektivet.


- Selv om det er vanskelig å snu hver en stein fram mot 22. juli, gjøres det seriøse forsøk på det. Det er en åpen offentlighet som tar kritisk stilling til alt som har skjedd. Vi har aldri sett et tilsvarende engasjement for å finne ut hvorfor det gikk som det gikk med de norske jødene, sier Fure.


Han mener det er et interessant faktum at de andre deporterte gruppene under andre verdenskrig, norske studenter og politifolk, ble arrestert av tysk politipersonell. Bare arrestasjonen av jødene var det nordmenn som ble satt til å gjennomføre. Den norske kollektive erindringen har lenge fortiet arrestasjonene og deportasjonene jøder i Norge ble utsatt for, sier han.


- Vi mangler fremdeles en tung vitenskapelig framstilling av den antijødiske politikk som munnet ut i deportasjon av norske jøder og jødiske flyktninger.


Savner forskningsmiljøer


For selv om Fure sier han vil vokte seg for å svartmale situasjonen, mener han det er påfallende at den forskningen som drives om andre verdenskrig og Holocaust, nesten utelukkende foregår på HL-senteret.


- Det fins ikke et eneste norsk universitet i dag som har et forskningsmiljø som arbeider med dette.


Selv om HL-senteret ble etablert nettopp for å drive forskning på Holocaust, fritar ikke det universitetene fra behovet for å forholde seg til den dyptgripende katastrofen andre verdenskrig utgjør i vår nære fortid, understreker han.


- Jeg har en følelse av at universitetene mener de kan legge vekk forskningen fordi HL-senteret ble etablert. Det er en uholdbar oppfatning.


- Så dere er bortimot alene om å drive forskning på andre verdenskrig og Holocaust?


- HL-senteret utfører det meste av forskningen som foregår innen dette felt. Dette er ikke noe vi har ønsket fra vår side. Vi skulle heller sett at en rekke andre miljøer ville engasjere seg.


Relasjonene mellom forskningen om andre verdenskrig og den kollektive bevisstheten om de krigs- og okkupasjonsrelaterte erfaringer, er spesielle, mener Fure.


- I det sivile samfunn er det en nesten umettelig etterspørsel etter kunnskap og informasjon knyttet til disse skjebneårene da demokratiske institusjoner ble konfronterte med en totalitær invasjonsmakt - fra aviser, radio og forlagene. Dette viser at det er et stort kunnskaps- og orienteringsbehove som universitetene ikke klarer å etterkomme. Her er det en markant asymmetri som i et europeisk perspektiv framtrer som en norsk utakt.


Lørdag 31. januar 2015
Regjeringen må ta grep for å redde det kvenske språket. Det krever Troms og Finnmark fylker – og Tromsøs ordfører Jens Johan Hjort (H).
Fredag 30. januar 2015
Lesere og konkurrenter jubler over at Rogalands Avis er tilbake som dagsavis. Nå tør sjefredaktøren for første gang å tro på opplagsvekst.
Torsdag 29. januar 2015
Kunstnere tjener mindre på kunsten enn før, viser en ny utredning. De må tenke som entreprenører og bli mindre avhengige av offentlig støtte, sier kulturministeren.
Onsdag 28. januar 2015
Stortingets presidentskap sier blankt nei til å vise en utstilling om asylbarn. Grunnen er at den ikke dreier seg om «parlamentarisk virksomhet».
Tirsdag 27. januar 2015
Kvaliteten på musikkprogrammer og journalistikk står på spill når NRK nå skal gjøre store kutt, mener de ansatte.
Mandag 26. januar 2015
Det er for dyrt å gå på teater i Norge, sier professor Hans Henriksen. – Teatrene lager et offentlig tilbud for de få, slår han fast.
Lørdag 24. januar 2015
Styret i Norsk Teaterråd forsøkte først å slå seg selv konkurs, men måtte snu etter opprør i egne rekker. Nå blir det opp til et ekstraordinært årsmøte å avgjøre framtida til foreningen for norske amatørteatre.
Fredag 23. januar 2015
Kabelselskaper som Get og Canal Digital krever at kabelkundene får full tilgang til NRKs digitale tilbud. NRK er redd for å miste den redaksjonelle kontrollen.
Torsdag 22. januar 2015
Kulturminister Thorhild Widvey (H) vil ikke ekskludere noen i sin nye satsing på kunst­talenter.
Onsdag 21. januar 2015
I dag lanserer kultur­minister Thorhild Widvey (H) Talent Norge. – En blindgate, mener Ultima­festivalens leder.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide