Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Etterforskningen av massedrapene 22. juli 2011 har topp prioritet. Men forskerne ser ut til å ha glemt 26. november 1942.

26. november 1942 kl. 14.45: Skipet Donau forlater Akershuskaia, med 532 jødiske menn, kvinner og barn ombord. Kursen settes mot Stettin, der de norske jødene ble fraktet i lastevogner videre til arbeids- og utryddelsesleiren Auschwitz. Bare ni av disse overlevde. Dette var den første massedeportasjonen som ble gjennomført, og det var nordmenn som utførte oppdraget.


- Det er etter alle parametere godt grunnlag for å hevde at dette er den verste dagen i moderne norsk historie. De norske jødene og de jødiske flyktningene som bodde i Norge på dette tidspunktet ble utsatt for en behandling og en skjebne som ligger langt bortenfor det man kunne forestille seg kunne skje på norsk territorium - med hjelp fra norsk personell, sier Odd-Bjørn Fure, direktør for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).


22. juli i år er på sin side den mørkeste dagen i norsk etterkrigstid. I Klassekampen i dag sammenlikner Jan Erik Vold måten samfunnet har gått i seg selv på etter andre verdenskrig med tida etter 22. juli i år. «Vi vet at hver stein skal vendes når det gjelder å finne ut hvordan politiet handlet - og hvorvidt dette var en riktig handlemåte - 22. juli 2011. Dette godtar vi. Men kan vi godta at bortimot 400 norske aktører har valgt å tie om hva som skjedde og hva de var med på 26. november 1942?»


Åpen og kritisk offentlighet


HL-senterets direktør er enig i perspektivet.


- Selv om det er vanskelig å snu hver en stein fram mot 22. juli, gjøres det seriøse forsøk på det. Det er en åpen offentlighet som tar kritisk stilling til alt som har skjedd. Vi har aldri sett et tilsvarende engasjement for å finne ut hvorfor det gikk som det gikk med de norske jødene, sier Fure.


Han mener det er et interessant faktum at de andre deporterte gruppene under andre verdenskrig, norske studenter og politifolk, ble arrestert av tysk politipersonell. Bare arrestasjonen av jødene var det nordmenn som ble satt til å gjennomføre. Den norske kollektive erindringen har lenge fortiet arrestasjonene og deportasjonene jøder i Norge ble utsatt for, sier han.


- Vi mangler fremdeles en tung vitenskapelig framstilling av den antijødiske politikk som munnet ut i deportasjon av norske jøder og jødiske flyktninger.


Savner forskningsmiljøer


For selv om Fure sier han vil vokte seg for å svartmale situasjonen, mener han det er påfallende at den forskningen som drives om andre verdenskrig og Holocaust, nesten utelukkende foregår på HL-senteret.


- Det fins ikke et eneste norsk universitet i dag som har et forskningsmiljø som arbeider med dette.


Selv om HL-senteret ble etablert nettopp for å drive forskning på Holocaust, fritar ikke det universitetene fra behovet for å forholde seg til den dyptgripende katastrofen andre verdenskrig utgjør i vår nære fortid, understreker han.


- Jeg har en følelse av at universitetene mener de kan legge vekk forskningen fordi HL-senteret ble etablert. Det er en uholdbar oppfatning.


- Så dere er bortimot alene om å drive forskning på andre verdenskrig og Holocaust?


- HL-senteret utfører det meste av forskningen som foregår innen dette felt. Dette er ikke noe vi har ønsket fra vår side. Vi skulle heller sett at en rekke andre miljøer ville engasjere seg.


Relasjonene mellom forskningen om andre verdenskrig og den kollektive bevisstheten om de krigs- og okkupasjonsrelaterte erfaringer, er spesielle, mener Fure.


- I det sivile samfunn er det en nesten umettelig etterspørsel etter kunnskap og informasjon knyttet til disse skjebneårene da demokratiske institusjoner ble konfronterte med en totalitær invasjonsmakt - fra aviser, radio og forlagene. Dette viser at det er et stort kunnskaps- og orienteringsbehove som universitetene ikke klarer å etterkomme. Her er det en markant asymmetri som i et europeisk perspektiv framtrer som en norsk utakt.


Torsdag 31. juli 2014
Kulturdepartementet er pådriver for digital formidling, men et gammeldags lovverk gjør det svært vanskelig å vise deler av kunstsamlingen til publikum, mener Nasjonalmuseet.
Onsdag 30. juli 2014
I fjor hadde Norsk Kulturminnefond ei auke på 20 prosent i tal på søkjarar. Dei kunne dele ut 55,5 millionar. Det vart søkt om fire gongar så mykje.
Tirsdag 29. juli 2014
Også bøker og litteratur påvirkes av en stadig mer omfattende delekultur på nett. Sosiale medier endrer måten vi snakker om bøker på, mener Nina Nordbø i nettsatsingen NRKbok.
Mandag 28. juli 2014
Det nye nettstedet Buzzit.no gjør nyhetssaker delbare på nett og har fått over 120.000 daglige brukere på seks uker.– Sosiale medier blir vår nye forside, tror Nordlys-redaktør.
Lørdag 26. juli 2014
Private gåver gav avisreklame for Israel på over ein halv million kroner på éi helg. Kampanjen har skapt strid – men også skaffa 700 nye medlemmer.
Fredag 25. juli 2014
Ikkje berre private galleri har overvekt av kunst lagd av menn. Det gjeld òg offentlege institusjonar. Noko må gjerast, meiner Karin Hindsbo, direktør for KODE i Bergen.
Torsdag 24. juli 2014
Berre ein av fire kunstnarar som får plass på dei viktigaste galleria våre er kvinner. Veldig trist, meiner Johanne Nordby Wernø i Unge Kunstneres Samfund.
Onsdag 23. juli 2014
Jan Eggum er en av flere som i høst bokdebuterer i sjangeren sosiale medier.
Tirsdag 22. juli 2014
AUF og støttegruppa etter 22. juli vil ikke ha minnekunst i Regjeringskvartalet før 2016. Derimot bør et informasjonssenter for terrorhandlingene stå klart om ett år, mener de.
Mandag 21. juli 2014
Amazon inntar nå strømmemarkedet for e-bøker og lydbøker. – Vi er klare til å ta opp kampen, sier Anders Storbråten i norskutviklede Ereadz.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide