Lørdag 26. november 2011
Aldri mer 26. november
Etterforskningen av massedrapene 22. juli 2011 har topp prioritet. Men forskerne ser ut til å ha glemt 26. november 1942.

26. november 1942 kl. 14.45: Skipet Donau forlater Akershuskaia, med 532 jødiske menn, kvinner og barn ombord. Kursen settes mot Stettin, der de norske jødene ble fraktet i lastevogner videre til arbeids- og utryddelsesleiren Auschwitz. Bare ni av disse overlevde. Dette var den første massedeportasjonen som ble gjennomført, og det var nordmenn som utførte oppdraget.


- Det er etter alle parametere godt grunnlag for å hevde at dette er den verste dagen i moderne norsk historie. De norske jødene og de jødiske flyktningene som bodde i Norge på dette tidspunktet ble utsatt for en behandling og en skjebne som ligger langt bortenfor det man kunne forestille seg kunne skje på norsk territorium - med hjelp fra norsk personell, sier Odd-Bjørn Fure, direktør for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).


22. juli i år er på sin side den mørkeste dagen i norsk etterkrigstid. I Klassekampen i dag sammenlikner Jan Erik Vold måten samfunnet har gått i seg selv på etter andre verdenskrig med tida etter 22. juli i år. «Vi vet at hver stein skal vendes når det gjelder å finne ut hvordan politiet handlet - og hvorvidt dette var en riktig handlemåte - 22. juli 2011. Dette godtar vi. Men kan vi godta at bortimot 400 norske aktører har valgt å tie om hva som skjedde og hva de var med på 26. november 1942?»


Åpen og kritisk offentlighet


HL-senterets direktør er enig i perspektivet.


- Selv om det er vanskelig å snu hver en stein fram mot 22. juli, gjøres det seriøse forsøk på det. Det er en åpen offentlighet som tar kritisk stilling til alt som har skjedd. Vi har aldri sett et tilsvarende engasjement for å finne ut hvorfor det gikk som det gikk med de norske jødene, sier Fure.


Han mener det er et interessant faktum at de andre deporterte gruppene under andre verdenskrig, norske studenter og politifolk, ble arrestert av tysk politipersonell. Bare arrestasjonen av jødene var det nordmenn som ble satt til å gjennomføre. Den norske kollektive erindringen har lenge fortiet arrestasjonene og deportasjonene jøder i Norge ble utsatt for, sier han.


- Vi mangler fremdeles en tung vitenskapelig framstilling av den antijødiske politikk som munnet ut i deportasjon av norske jøder og jødiske flyktninger.


Savner forskningsmiljøer


For selv om Fure sier han vil vokte seg for å svartmale situasjonen, mener han det er påfallende at den forskningen som drives om andre verdenskrig og Holocaust, nesten utelukkende foregår på HL-senteret.


- Det fins ikke et eneste norsk universitet i dag som har et forskningsmiljø som arbeider med dette.


Selv om HL-senteret ble etablert nettopp for å drive forskning på Holocaust, fritar ikke det universitetene fra behovet for å forholde seg til den dyptgripende katastrofen andre verdenskrig utgjør i vår nære fortid, understreker han.


- Jeg har en følelse av at universitetene mener de kan legge vekk forskningen fordi HL-senteret ble etablert. Det er en uholdbar oppfatning.


- Så dere er bortimot alene om å drive forskning på andre verdenskrig og Holocaust?


- HL-senteret utfører det meste av forskningen som foregår innen dette felt. Dette er ikke noe vi har ønsket fra vår side. Vi skulle heller sett at en rekke andre miljøer ville engasjere seg.


Relasjonene mellom forskningen om andre verdenskrig og den kollektive bevisstheten om de krigs- og okkupasjonsrelaterte erfaringer, er spesielle, mener Fure.


- I det sivile samfunn er det en nesten umettelig etterspørsel etter kunnskap og informasjon knyttet til disse skjebneårene da demokratiske institusjoner ble konfronterte med en totalitær invasjonsmakt - fra aviser, radio og forlagene. Dette viser at det er et stort kunnskaps- og orienteringsbehove som universitetene ikke klarer å etterkomme. Her er det en markant asymmetri som i et europeisk perspektiv framtrer som en norsk utakt.


Onsdag 29. juli 2015
Saken om beslaget hos filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen minner om to rettssaker fra Europa de siste årene. I begge tilfeller har journalistene vunnet over myndig­hetene i Den europeiske menneske­rettsdomstolen.
Tirsdag 28. juli 2015
Forskere får ikke publiseringspoeng for arbeid ved museer. – Det kan gå utover rekruttering, frykter museum.
Mandag 27. juli 2015
Wergelands religiøse overbevisning fortsetter å skape debatt. – Hans tanker om islam kan bygge bruer i dagens islamdebatt, mener Trond Ali Linstad.
Lørdag 25. juli 2015
Saken mot filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen bør meldes inn til Europarådet, mener generalsekretær Thorbjørn Jagland.
Fredag 24. juli 2015
Schibsted-eigde Stavanger Aftenblad skal kutte ti redaksjonelle stillingar innan 2015, men har samtidig halvert sluttpakketilbodet. – Uhyrleg, seier klubbleiar.
Torsdag 23. juli 2015
Lagmannsretten krever at dokumentarfilmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen må betale for ankesaken mot PST selv. Nå ønsker presse- og ytringsfrihets­organisasjoner å hjelpe Rolfsen økonomisk.
Onsdag 22. juli 2015
Det finnes bare et fåtall bilder som dokumenterer det som skjedde på Utøya. Norske fotografer tok ingen av dem.
Tirsdag 21. juli 2015
Kristen moralkodeks har stått i veien for en sannferdig oversettelse av latin til norsk. Nå utgis den første usensurerte latinsk-norske ordboka.
Tirsdag 21. juli 2015
Bekymringsbrev fra norske arkitekter til regjeringen får støtte fra tidligere kulturminister Åse Kleveland (Ap). – Forståelsen av arkitektur ser ut til å innsnevres, advarer hun.
Mandag 20. juli 2015
Kirker, bibliotek, brann- og politi­stasjoner viser film ulovlig. Det fastslår lisensselskap for film, som vil ha betalt.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide