Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Etterforskningen av massedrapene 22. juli 2011 har topp prioritet. Men forskerne ser ut til å ha glemt 26. november 1942.

26. november 1942 kl. 14.45: Skipet Donau forlater Akershuskaia, med 532 jødiske menn, kvinner og barn ombord. Kursen settes mot Stettin, der de norske jødene ble fraktet i lastevogner videre til arbeids- og utryddelsesleiren Auschwitz. Bare ni av disse overlevde. Dette var den første massedeportasjonen som ble gjennomført, og det var nordmenn som utførte oppdraget.


- Det er etter alle parametere godt grunnlag for å hevde at dette er den verste dagen i moderne norsk historie. De norske jødene og de jødiske flyktningene som bodde i Norge på dette tidspunktet ble utsatt for en behandling og en skjebne som ligger langt bortenfor det man kunne forestille seg kunne skje på norsk territorium - med hjelp fra norsk personell, sier Odd-Bjørn Fure, direktør for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).


22. juli i år er på sin side den mørkeste dagen i norsk etterkrigstid. I Klassekampen i dag sammenlikner Jan Erik Vold måten samfunnet har gått i seg selv på etter andre verdenskrig med tida etter 22. juli i år. «Vi vet at hver stein skal vendes når det gjelder å finne ut hvordan politiet handlet - og hvorvidt dette var en riktig handlemåte - 22. juli 2011. Dette godtar vi. Men kan vi godta at bortimot 400 norske aktører har valgt å tie om hva som skjedde og hva de var med på 26. november 1942?»


Åpen og kritisk offentlighet


HL-senterets direktør er enig i perspektivet.


- Selv om det er vanskelig å snu hver en stein fram mot 22. juli, gjøres det seriøse forsøk på det. Det er en åpen offentlighet som tar kritisk stilling til alt som har skjedd. Vi har aldri sett et tilsvarende engasjement for å finne ut hvorfor det gikk som det gikk med de norske jødene, sier Fure.


Han mener det er et interessant faktum at de andre deporterte gruppene under andre verdenskrig, norske studenter og politifolk, ble arrestert av tysk politipersonell. Bare arrestasjonen av jødene var det nordmenn som ble satt til å gjennomføre. Den norske kollektive erindringen har lenge fortiet arrestasjonene og deportasjonene jøder i Norge ble utsatt for, sier han.


- Vi mangler fremdeles en tung vitenskapelig framstilling av den antijødiske politikk som munnet ut i deportasjon av norske jøder og jødiske flyktninger.


Savner forskningsmiljøer


For selv om Fure sier han vil vokte seg for å svartmale situasjonen, mener han det er påfallende at den forskningen som drives om andre verdenskrig og Holocaust, nesten utelukkende foregår på HL-senteret.


- Det fins ikke et eneste norsk universitet i dag som har et forskningsmiljø som arbeider med dette.


Selv om HL-senteret ble etablert nettopp for å drive forskning på Holocaust, fritar ikke det universitetene fra behovet for å forholde seg til den dyptgripende katastrofen andre verdenskrig utgjør i vår nære fortid, understreker han.


- Jeg har en følelse av at universitetene mener de kan legge vekk forskningen fordi HL-senteret ble etablert. Det er en uholdbar oppfatning.


- Så dere er bortimot alene om å drive forskning på andre verdenskrig og Holocaust?


- HL-senteret utfører det meste av forskningen som foregår innen dette felt. Dette er ikke noe vi har ønsket fra vår side. Vi skulle heller sett at en rekke andre miljøer ville engasjere seg.


Relasjonene mellom forskningen om andre verdenskrig og den kollektive bevisstheten om de krigs- og okkupasjonsrelaterte erfaringer, er spesielle, mener Fure.


- I det sivile samfunn er det en nesten umettelig etterspørsel etter kunnskap og informasjon knyttet til disse skjebneårene da demokratiske institusjoner ble konfronterte med en totalitær invasjonsmakt - fra aviser, radio og forlagene. Dette viser at det er et stort kunnskaps- og orienteringsbehove som universitetene ikke klarer å etterkomme. Her er det en markant asymmetri som i et europeisk perspektiv framtrer som en norsk utakt.


Lørdag 30. august 2014
I fem år har de tre største forlagene i Norge nektet å levere e-bøker til tjenesten Ereadz, sier gründer Anders Storbråten. Nå krever han at Kulturdepartementet strammer opp regelverket.
Fredag 29. august 2014
I et brev til de ansatte varsler teatersjef Hanne Tømta at Nationaltheatret tar sikte på å fortsette samarbeidet med det israelske teatret Habima. – Klart jeg er skuffet, sier tillitsvalgt Birgitte Larsen.
Torsdag 28. august 2014
Regjeringens forslag om moms på papiraviser vil føre til at støtten til avishusene kuttes med over en halv milliard kroner innen 2020.
Onsdag 27. august 2014
Amedia legger ned sitt nest største ­trykkeri. 77 ansatte mister jobben og flere lokalaviser vil få tidligere leveringsfrister som følge av nedleggelsen.
Tirsdag 26. august 2014
Det ligg an til at både digital- og papiraviser får moms om fem år. – Det er ei god skisse for mediebransjen, meiner Høgres Svein Harberg.
Mandag 25. august 2014
Forfatter Morten Brasks unge liv var trygt og fint, helt til han forelsket seg i en jente som stilte et skjebnesvangert ultimatum.
Lørdag 23. august 2014
Redaktørene i landets største regionaviser vurderer felles anmeldelser. Norsk Kritikerlag frykter at avisene blir likere og at kritiske stemmer skal forsvinne.
Fredag 22. august 2014
Ett eller to av Amedias trykkerier i Larvik, Lillestrøm og Stokke står i fare for å bli lagt ned. Det vil gi dårligere lokalaviser, tror konserntillitsvalgt Marianne Østlie.
Torsdag 21. august 2014
Både konkurransekraften og troverdigheten til mediet kan bli svekket hvis skillet mellom annonser og redaksjonelt stoff viskes ut, advarer Pelle Stensson.
Onsdag 20. august 2014
Storkinoer og festivalbyer går sammen om en ny kinosatsing. De vil bygge videre på tradisjonen med offentlige drevne kinoer – og hindre salg til utlandet.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide