I sofaen på kafé Stockfleths sitter en jente og skjelver i hele kroppen. Hun har nettopp stått ansikt til ansikt med mannen som for snart fire måneder siden bare var centimeter fra å bli hennes drapsmann.

- Der er du. Dette var vel ikke lett. Vil du ha en kaffe?, spør bistandsadvokat Cathrine Grøndahl.

Fengslingsmøtet med terrorsiktede Anders Behring Breivik er avsluttet og Grøndahl møter klientene sine på kafeen rundt hjørnet for tinghuset.

- Man blir litt mor. Vil jo passe på dem, sier hun til Klassekampen når vi står i køen for å bestille kaffe.

Konflikt og ansvar

Grøndahl er bistandsadvokat i det som blir etterkrigstidens største rettssak.

- Det er rart dette med å være bistandsadvokat. Det er veldig opplagt hva en forsvarer skal gjøre, men hvilken rolle har egentlig bistandsadvokaten?, spør hun.

Grøndahl er redd for at advokatene bare kan gjøre det som allerede er vondt enda verre for sine klienter.

- Vi advokater er jo fokusert på konflikt og på å plassere ansvar, men klientene kan være opptatt av helt andre ting.

For noen av ungdommene som var på Utøya begynner hverdagen så smått å fungere igjen. De kommer seg på skolen og har flere gode dager.

- Men vi blir jo opptatt av alt det som ikke går bra, og da kan vi holde dem fast i rollen som offer, sier Grøndahl.

«Psykiske reaksjoner er momenter i utmåling av oppreisning. Jo verre virkninger, jo større blir oppreisningen», skriver Grøndahl i en artikkel du kan lese i dagens Klassekampen. Dette er en forkortet utgave av en artikkel hun har i det nyeste nummeret av tidsskriftet Samtiden, hvor hun problematiserer nettopp bistandsadvokatenes rolle.

Spørsmålene rundt bistandsadvokatenes rolle er noe Grøndahl har tenkt over lenge, men som blir aktualisert med 22. juli.

Ofrene står sterkere

Bistandsadvokater er noe man ser mer og mer av. Retten til å få oppnevnt bistandsadvokat har blitt kraftig utvidet de siste årene. Norsk rettsvesen er nemlig i endring. En strafferettssak, som saken mot Anders Behring Breivik, er en sak mellom den norske stat og den tiltalte, men de siste 10-15 årene har ofrene fått en stadig viktigere rolle i straffesaker. De har fått større plass i straffeprosessen og flere rettigheter, blant annet knyttet til innsyn i saksdokumentene. Som hovedregel har også fornærmede rett å forklare seg før tiltalte. Og det blir vanligere at bistandsadvokater tar ordet underveis i rettssaken.

- Dette gjør bistandsadvokatenes rolle viktigere. Tidligere kom bistandsadvokaten inn når det gjaldt spørsmålet om erstatning. Men etter at rettighetskatalogen for fornærmede har blitt vesentlig utvidet spiller den en stor rolle hele veien, sier professor i jus ved Universitetet i Oslo, Ulf Stridbeck.

Nå er bistandsadvokaten delaktig både under etterforskningen og rettssaken. Ved mandagens fengslingsmøte i Oslo tingrett var Cathrine Grøndahl og flere av de andre bistandsadvokatene til stede.

Fristende media

Cathrine Grøndahl frykter at bistandsadvokaten, som kan «oversette» offerets følelse av urett til juridiske krav, kan få en større rolle i ofrenes personlige drama enn det de burde ha.

- Jeg vet at straffeprosessen ofte kan bli en skuffelse for ofrene. Straffen og erstatningen svarer ikke til det de trenger på et dypere plan, sier hun.

Noen av bistandsadvokatene som representerer ofre og pårørende etter terrorangrepet 22. juli har varslet at det kan bli aktuelt med søksmål mot staten for manglende beredskap. Grøndahl mener kritikken av beredskap i seg selv kan være verdifull, men er skeptisk til hvorvidt en lang rettsprosess som det vil gagne ofrene.

«Et annet spørsmål er om det vil være en god psykisk strategi for klienten å fronte en slik jakt på andre syndebukker i langtrukne rettsprosesser», skriver Grøndahl.

Mange av bistandsadvokatene til ofrene etter 22. juli har også spilt en svært offentlig rolle som kritikere av beredskap og myndigheter.

- Det er fristende for advokater å figurere i media, men vi må alltid huske på at dette er klientens sak, ikke vår. Vi har det med å tro at vi vet hva som er best for andre, sier Grøndahl.