- Vi er en liten nasjon i en stadig mer globalisert verden. Vi har behov for å kunne beskytte vår egen kultur og til å drive vår egen kulturpolitikk, sier kulturrådsmedlem og styreleder i Fond for utøvende kunstnere, Arnfinn Bjerkestrand.

Han ønsker å feire grunnlovsjubileet i 2014 ved å få inn en egen paragraf for kultur i Grunnloven, for på den måten å lovfeste både ønsket om å beskytte og bevare det norske, og behovet for å skape en arena for mangfold og diskusjon av nettopp hva «norsk» kultur skal være.

- For meg er det viktig at Grunnloven omhandler kultur og språk og retten til å sette et handlingsrom for både en nasjonal kulturpolitikk og for kulturelt mangfold, sier Bjerkestrand og fortsetter:

- Kultur og kulturuttrykk er så nært knyttet til det å være menneske, til det å være borger av en nasjon, at det er vesentlig at det innlemmes i Grunnloven.

Meningsløst mangfold?

Norge fikk en egen kulturlov i 2007 som skulle tydeliggjøre offentlige myndigheters ansvar for å sikre kulturvirksomheter som for eksempel kulturskole, bibliotek, teater, museer og orkestre. Bjerkestrand mener at dette ikke er nok.

- Kulturloven regulerer ansvaret til offentlige virksomheter som fylker og kommuner. Grunnloven definerer Norge som nasjon.

Men Grunnloven er ikke bare enkel å endre. Et eventuelt endringsforslag må få støtte fra 2/3 av Stortinget - i to påfølgende stortingsperioder. Og spørsmålet er hvor stor forskjell en egen kulturparagraf egentlig vil gjøre.

- Vil ikke en lov som både skal beskytte norsk kultur og sikre kulturelt mangfold bli så generell at den blir meningsløs?

- Det var også noe av kritikken mot kulturloven. Flere mente at den kom til å bli en sovelov som det ville bli vanskelig å håndheve. Men jeg vil hevde at den loven vil bli god å ha hvis vi en dag opplever en strammere økonomi i kommunene. Det har allerede kommet varsler fra noen kommuner som ønsker å kutte i kunst og kulturbudsjettet for å hjelpe på økonomien, sier Bjerkestrand, og legger til:

- Mitt inntrykk er at vi slapper for mye av nå når det er gyldne tider for kulturen. Man opplever ikke behovet for et beskyttende lovverk som presserende.

Kulturglasur

Men nå når verdensøkonomien knaker i sammenføyningene er det lett å se for seg en situasjon der det vil være essensielt at kulturfeltet ikke bare er glasur på samfunnskaka, men en viktig og lovfestet del av oppskriften på hva slags land Norge skal være. Den stadig økte globaliseringen setter også søkelys på behovet for å kunne beskytte norsk kultur og språk, mener Bjerkestrand. Men samtidig må en eventuell kulturparagraf i Grunnloven sørge for at også mangfoldet og det multikulturelle får plass.

- Norsk kultur på sitt beste er et åpent rom med åpne vinduer som slipper inn ulike kulturelle uttrykk. På sitt verste er den beskyttende og sjølopptatt, hevder han.

Bjerkestrand advarer mot en nasjonal kulturdebatt som fokuserer på kanondannelse og ser bakover mot en forestilt enhetlig kultur - slik tendensen har vært i Danmark. Nettopp dette håper han at en debatt rundt en slik grunnlovsendring kan motvirke.

- Norsk kultur er ikke en monokultur, den har aldri vært det. Den har blitt skapt av et mangfold av kulturuttrykk, sier han.

- Gjennom en slik debatt kan alle få lov til å ta del diskusjonen om hva et norsk kulturuttrykk skal være.