Anonymitet har vært en av grunnsteinene for internett helt fra starten. Nå tar stadig flere, deriblant kunnskapsminister Kristin Halvorsen, til orde for å begrense mulighetene til å forbli ukjent på nett. På sin Facebook-profil skrev hun nylig: «Kan ikke bare alle nettredaktører umiddelbart bestemme at på deres sider aksepteres ikke anonyme innlegg? Folk får tørre å stå ved påstandene sine sånn at vi kan diskutere dem i dagslys!», Men er det anonymiteten som er problemet?

Et besværlig gode

Anonymitet ble sett på som et av de største godene internett hadde å tilby da datamaskiner og modemer ble allemannseie på 90-tallet. Endelig kunne man være hvem man ville, si hva som helst uten frykt for represalier eller andres meninger. Du kunne skrive om politiske ideer som ikke var tillatt i hjemlandet ditt, eller rett og slett diskutere sminketips og kjendissladder med andre likesinnede uten å bekymre deg for at sjefen din fikk vite det. Internett gjorde alle både synlige og usynlige på samme tid. Nå har anonyme diskusjonsforum på internett, særlig hos nettaviser, blitt drivhus for hatefulle, til tider voldsforherligende utsagn, om alt fra standupkomikere til statsministre. Ukene etter terrorangrepet 22. juli har også vist hvor farlig det tilsynelatende kan være å ha muligheten til å skjule seg bak et påtatt navn slik at man kan uttale seg uten noen former for sosiale sanksjoner. Flere begynner å spørre seg hva anonymiteten på internett egentlig har gjort med oss?

Ifølge psykologer er svaret at det skjer noe med oss når vi alle er anonyme sammen. De kaller det «deindividualisering». Kombinasjonen av det å befinne seg i en gruppe der både du og de andre er anonyme, provoserer individer til å bryte regler, til å gjøre og si ting som man ellers ikke ville ha gjort. Man fraskriver seg ansvar fordi man er ikke trenger å svare for sine handlinger, og fordi man er mange som gjør det samme. Det er dette man ser mye av på debattforumer. Den britiske avisa The Guardian omtaler fenomenet som «the age of rage» - raseriets tidsalder. Men er løsningen noe så enkelt som å få alle til å bruke sine egentlige navn? Astrofysiker, mediedebattant og forfatter Eirik Newth mener denne løsningen blir for lettvint.

Å faen ...

- Koplingen mellom ekstreme utsagn og anonymitet er altfor enkel. På visse typer fora får man riktignok raskt en dårlig debattkultur, men på andre blogger og nettsteder kan man ha gode debatter, selv om brukerne er anonyme, sier Newth.

- Å gjøre slutt på anonymiteten vil ikke løse problemet. Folk sier de villeste ting selv under fullt navn.

- Men hva er det da om gjør at uttalelsene på for eksempel VG og Dagbladets kommentarfelt blir så hissige og ekstreme?

- Det finnes mange forklaringsmodeller for dette, men anonymitet er den minste av disse, sier Newth. Han mener at mange av utspillene i kommentarfeltene skyldes hvordan pressen fungerer.

- Avisenes oppdrag er å skape «å faen-øyeblikk», noe de også lykkes med, og så vil brukerne deres ventilere sitt sinne og frustrasjon, sier han.

- Noen har omtalt disse kommentarfeltene som «sinnaposer», noe jeg synes er et godt begrep. Folk trenger ikke en gang å tenke, de er irritert på noe eller noen i saken de nettopp leste og så får de rett under en anledning til å gi uttrykk for det de føler og tenker. Jeg tror det er en av grunnene til at avisene skiller seg ut så negativt.

Stinkende sumper

Newth mener at nettavisene har skapt en negativ spiral i sine debattforum. De har ikke vært i stand til å dyrke fram et godt nettsamfunn. Spørsmålet er om det ikke nå er for seint, sier han.

- Tonen på forumene jaget bort de moderate for lenge siden. Nettavisene har mistet ballen på dette. Jeg tror ikke de greier å plukke den opp igjen, sier Newth som mener at nettavisene rett og slett bør fjerne kommentarfeltene sine.

- De store avisene bør ikke sysle med nettdebatt. Kommentarfeltene kommer til å gå samme vei som Nettby og Blink (nå nedlagte nettsamfunn som ble startet av nettaviser. journ.anm.), sier han.

- Nettavisene har skapt sumper som de nå skal prøve å renske opp i. Men hvordan skal de få vanlige debattanter til å bruke dem? Jeg kastet inn håndkleet for mange år siden. Nå bør nettavisene gjøre det samme.

Holdningsendring?

- Både Facebook og Google+ krever nå at brukerne deres opptrer med ekte navn og e-postadresser. Er ikke dette et tegn på at en holdningsendring på nettet er i emming?

- Google+ og Facebook ønsker seg reelle navn av en konkret årsak: De vil selge reklame, sier Newth.

Nettsteder som Facebook tjener penger på å selge reklameplass til annonsører. Jo mer ei slik nettside vet om sine brukere, jo høyere pris kan man ta for annonseplassen ettersom reklamen kan rettes mot spesifikke grupper som man kjenner interessene til.

- Når Facebook sier at de vil anonymiteten til livs, så vet vi hvorfor, sier Newth.

- De har en krystallklar kommersiell interesse, så i denne sammenhengen er ikke de spesielt interessante.

Nødvendig anonymitet

Ifølge Newth er anonymitet fortsatt et viktig gode på nett. Han mener det er nok av situasjoner der folk skal få lov til å være anonyme.

- Hva om du er 15 år og lurer på om du er homofil? Eller om du har familieproblemer du ønsker å snakke med noen om? Vi aksepterer at det finnes anonyme hjelpetelefoner for den typen vanskelige spørsmål. Det må være aksept for at man skal kunne være anonym på internett også.