Kjøpet av de norske kampflyene vil få store negative konsekvenser for drift og opprettholdelse av Forsvaret, frykter forsvarsekspert og tidligere rådgiver for forsvarsministeren, Jacob Børresen.

- Bak fasaden av spesialstyrker og internasjonale operasjoner truer konkurs. Det er ikke penger til å øve, det er ikke penger til å seile, og hele forsvaret er underbemannet, sier Børresen til Klassekampen.

Nå frykter han omfattende kutt for å finansiere Joint Strike Fighter-prosjektet.

- Det gir liten eller ingen mening å etablere et sterkt kampflyvåpen dersom prisen er at man må gi avkall på en troverdig hær, sier han.

3,4 milliarder i året

Forsvarsdepartementet har varslet at utgiftene for JSF-prosjektet ligger på 145 milliarder kroner - et tall det er knyttet stor usikkerhet til. Departementet beregner at 103 milliarder vil gå til drift av flyene for en 30-års periode.

Dermed sitter forsvaret igjen med en gjennomsnittlig årlig utgift på 3,4 milliarder for den nye kampflyene - mer enn hva som samlet sett brukes på hele Sjøforsvaret for ett år (se grafikk).

Varsler kutt

Det samlede forsvarsbudsjettet for 2011 er på 39 milliarder kroner. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at forsvaret i 2009 brukte 26,7 milliarder kroner på drift.

Driftskostnadene som følger med JSF kan få ringvirkninger i budsjettet til hele forsvaret, mener flere eksperter.

Forsvarsanalytiker John Berg støtter opp om Børresens spådommer om kutt.

- Forsvaret er allerede helt inne på tannkjøttet for innsparinger. Må man gjøre kutt, vil det spre seg over hele linja og få veldig store konsekvenser for mange våpengreiner.

Jacob Børresen mener man allerede nå merker hvor kuttene vil komme.

- Bakkebasert luftvern og baseforsvaret forsvinner ut. Ubåtvåpenet kan komme til å forsvinne, og minerydderne vil få problemer. Det vil også bli umulig å gjenreise hæren, slik regjeringen har lovet. Kort sagt vil underfinansieringen prege hele linja, sier Børresen.

- Binder oss til bombing

Berg mener kampflykjøpet er i ferd med å binde Norge sitt militære og strategiske handlingsrom.

- Vi kommer til å redusere alle andre norske kapasiteter, unntatt evnen til å bombe.

Ikke bare territorialforsvaret, men også Norges bidrag ute vil bli rammet, mener Berg.

- Dette gjelder også Norges kapasitet til å delta i internasjonale operasjoner. Vi vil få betydelig redusert kapasitet til for eksempel fredsbevarende styrker.

- Kan dette påvirke den norske forsvars- og utenrikspolitikken?

- Norge binder seg til å drive med operasjoner som likner på det vi gjør i Libya i dag. Det tror jeg ikke utenriksdepartementet forstår. Om de forstår det, forskyver de det foran seg.

Historisk pengerot

Forsvaret har en lang forhistorie med trøblete investeringsprosjekter. I 2003 fikk forsvaret en budsjettsprekk på nær en milliard kroner, og budsjettene ble ikke godkjent av Riksrevisjonen.

Innkjøpet av fem nye fregatter ble påbegynt på begynnelsen av 2000-tallet, og er per i dag den dyreste investeringen Forsvaret har gjort. Fregattprosjektet har samlet sett kostet Norge 25 milliarder, men i 2009 kom det fram at Forsvaret bare hadde råd til å drifte og bemanne tre av de fem fregattene.

Også i år har Forsvaret fått hard medfart for økonomisk styring og intern kontroll.

Forrige uke la Riksrevisjonen fram sin gransking, hvor det blant annet kommer fram at Forsvaret har store problemer med å følge innkjøpsregler, og at det eksisterer en reell fare for misligheter og ufornuftig bruk av skattebetalernes penger.

Verken Hæren, Sjøforsvaret eller Heimevernet ønsker å kommentere Forsvarets økonomiske situasjon, men viser videre til forsvarssjefen og Forsvarsdepartementet.

Generalinspektør i Heimevernet Kristin Lund ønsker ikke å stille til intervju, men pressekontakt Harald Rist Aamoth opplyser om at selv små kutt kan føre til betydelige konsekvenser for Heimevernet.

Også i forsvarsledelsen er man forsiktige med å prate om økonomi.

- Vi har et forsvarsbudsjett som vi har fått, og det forholder vi oss til. Resten er politiske vurderinger. Vi kan ikke spekulere utover de rammene vi har per i dag, sier Major og pressetalsmann for forsvarssjefen Eystein Malkenes Kvarving.