Kameler
- Tore Linné Eriksen, som har vært en sentral skikkelse i SF/SV siden starten i 1961, har i en mannsalder vært opptatt av global kapitalisme, systemkritikk, klima, internasjonal solidaritet, nord-sør-forhold, antiimperialisme og fredsarbeid. I forrige uke ble det kjent at han har meldt seg ut av partiet han har vært medlem av i 50 år. I dagens avis gir han sin begrunnelse for det oppsiktsvekkende skrittet. Da den rødgrønne regjeringen ble en realitet i 2005 var situasjonen en annen. Da meldte han seg til innsats, med et håp om at SV kunne bli en pådriver for et reelt skifte. Nå konstaterer han at dagens SV i liten grad er en slik pådriver.
- Hans påstand er at SV ikke bare nølende er med på ferden og svelger kameler, men ofte selv er en aktiv pådriver for en negativ utvikling, for eksempel når det gjelder oppslutning om Det internasjonale pengefondets (IMF) politikk. Han kritiserer utviklingsminister Erik Solheim for å invitere høyrevridde markedsøkonomer til seminarer, men svært sjelden radikale kritikere fra sør eller fagfolk med tilknytning til SV-tradisjonen. Det heter seg, skriver Linné Eriksen, at det ikke er SV som har forandret seg, men verden. I realiteten har både SV og verden forandret seg, men aller mest SVs plass i verden, konkluderer han med henvisning til at partiet sitter i en regjering som aktivt sender nordmenn i krig i Asia og Afrika. «Det er forskjell på å svelge kameler og å ri på dem», slår Linné Eriksen lakonisk fast.
- Tore Linné Eriksens begrunnelse for utmeldelsen har allmenn interesse fordi den peker på et allment problem med politisk innflytelse og maktutøvelse, der det evige spørsmålet er i hvilken grad folkelig og politisk makt styrer beslutningene, eller om det er maktens eget apparat, og den ideologien som der er framherskende, som til syvende og sist ender opp med å styre politikerne og partiene. Beretningen om hvordan SV endres som følge av regjeringsdeltakelsen er en historie om det siste. Da har vi i tilfelle fått en omvendt beslutningskjede der politikken ikke utvikles demokratisk i organisasjonene, partiene og blant folk flest, men i stedet spres ovenfra og ned - fra makten selv.
