Det blir kamp om minstelønn på Høyres landsmøte til helga. Partiets største fylkeslag foreslår nå en statlig minimumslønn etter amerikansk modell.

Men forslaget høster motbør hos partiets arbeids- og sosialpolitiske talsmann Torbjørn Røe Isaksen. Han frykter at minstelønnen i praksis vil bli en makslønn.

- Jeg er veldig skeptisk. I verste fall blir minstelønnen i praksis en makslønn, og arbeidsgiverne får nok et godt argument i kampen mot lønnsøkning, sier Isaksen.

Vil bekjempe sosial

dumping

Forslaget om statlig minstelønn etter amerikansk mønster kommer fra Oslo Høyre, som tradisjonelt regnes blant de mest høyrevridde fylkene i partiet. Partilaget har flere ganger vært i åpen strid med partiledelsen, sist under behandlingen av datalagringsdirektivet. Nå håper de å få et tilstrekkelig flertall med seg når Høyre-folk fra hele landet samles til landsmøte i Oslo til helga.

Ifølge fylkesleder Michael Tetzschner er hensikten med forslaget å bekjempe sosial dumping.

- Arbeidsinnvandring fra EU og EØS-området har mange steder ført til uakseptabelt lave lønninger. På sikt vil det ha en voldsom rivningseffekt også på det organiserte norske arbeidsmarkedet, sier Tetzchner.

Han mener partene i arbeidslivet ikke har lykkes i å få orden på det han mener er uakseptabelt dårlige lønnsbetingelser i mange bransjer.

- Dersom vi ikke hadde hatt en arbeidsinnvandring lik den vi har, hadde vi kanskje ikke hatt behov for minstelønn. Men den nye situasjonen skriker etter statlig regulering, sier han.

Tidligere har arbeidsgiverforbundet Handels - og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) gått inn for en statlig minstelønn. Også NHO og Fellesforbundet har snust på tanken, men har foreløpig ikke tatt noe standpunkt til ideen.

- Du ser ikke det paradoksale i at Høyre skal kreve statlig regulering av noe som i dag styres gjennom det sivile samfunn?

- Generelt har Høyre stor tillit til partene i arbeidslivet. Men man skal få en anstendig lønn selv om man ikke vil være med i en fagforening også, sier han.

Frykter lavere lønn

Torbjørn Røe Isaksen frykter imidlertid at en statlig minstelønn vil ha stikk motsatt effekt.

- En minstelønn vil fungere som en sovepute for arbeidsgivere, som kan nøye seg med å betale akkurat det loven krever. I norsk sammenheng kan det føre til at det blir vanskeligere for arbeidstakerne å kjempe for lønnsøkninger, sier Isaksen.

Isaksen har heller tro på at partene i arbeidslivet kan gjøre opp seg imellom om lønnsnivået.

- Vi har en god modell i Norge i dag med sterke parter i arbeidslivet. Det er ikke Høyres tradisjon å bruke statlige reguleringer på denne måten for å legge oss opp i den frie lønnsdannelsen, sier han.

Han vedgår at Tetzschner og Oslo Høyre har et poeng i kampen mot sosial dumping, men mener spørsmålet må bli gjenstand for en grundig utredning før Høyre eventuelt kan konkludere.

- Min skepsis stikker i alle fall veldig dypt. Det er også vanskelig å se for seg hvordan man skal fastsette en slik minstelønn på de ulike områdene, sier han.

Akkurat det har ikke Michael Tetzschner noe godt svar på heller.

- Det er for tidlig å si noe om. Prinsippet er det vesentlige her, så får heller noen regnemestere sette seg ned å finne ut hva en slik minstelønn skal være. Men hele hensikten er jo at en slik lønn ikke skal bli vesentlig lavere enn det som er vanlig lønnsnivå i dag, sier han.