n Lars R. Møller, tidligere leder av den danske hærens kampskole og nåværende oberst i Forsvarskommandoen har skrevet boka «Vi slår i hjel - og lever med det». I kjølvannet av boka har soldater som har vært i Afghanistan kritisert usynliggjøringen av krigens realiteter i dansk offentlighet. «Politikerne snakker om afghanske pikeskoler i stedet for krig, mens det er opp til den enkelte soldat å forklare krigens alvor. Det er ikke rimelig», sier Niels Jespersen, nylig hjemkommet fra et halvt års tjeneste i Helmand-provinsen, til Information. Jespersen mener politikerne gir et urealistisk bilde av krigen: «For hver mann som graver brønner, er det 50 som skyter. (...) Vi bidrar ikke først og fremst til gjenoppbygging, vi bidrar til å slå folk i hjel».

n På spørsmål om ikke krigen blir mer upopulær i den danske befolkning hvis folk blir klar over hva som virkelig foregår, svarer den danske Afghanistan-soldaten: «Jo, men det er helt i orden. Vi lever i et demokrati, og hvis danskene ikke synes at vi skal være i krig, så skal vi ut. Vi skal ikke være i krig på falske premisser. (...) Hvis folk tror at soldatene skal ned å bygge pikeskoler, men så finner ut at de i virkeligheten kaster bomber og skyter, så frykter jeg at de blir sinte og at de vender sinnet mot soldatene». Den norske generalinspektør for hæren, Per Sverre Opedal, hadde et liknende resonnement i Klassekampen i går, da han snakket om begrepet «krigerkultur». Han mente dette begrepet tydeliggjør alvoret og brutaliteten i det norske soldater faktisk driver med i Afghanistan, likevel var han redd for at det kan skape «så mange negative assosiasjoner (...) at det fjerner soldatene fra samfunnet».

n Den danske situasjonsbeskrivelsen er høyst gjenkjennelig også i norsk offentlig debatt om Afghanistan-krigen, selv om danskene har måttet tåle større tap. Også i Norge snakkes det mye om pikeskoler og gjenoppbygging, men mindre om krigerkultur og drap. Derfor er det vanskelig å være uenig i at krigens brutalitet må synliggjøres i all sin forferdelighet, både av hensyn til soldatene og offentligheten. Først da kan vi svare på hovedspørsmålet: Er dette en krig vi er villig til å sende norske ungdom for å dø i?