ør helga streiket tollere og ansatte i skatteetaten, i det som ser ut til å bli en føljetong av streiker i Hellas i tiden som kommer.
FORSMAK: Bygningsarbeidere streiket mot velferdskutt allerede i desember. Nå går Hellas inn i en streikemåned etter at regjeringen la fram sine planer for å redde økonomien ved å stramme kraftig inn på utgiftene i offentlig sektor. Foto: Scanpix/AFP |
Tollerstreiken førte til lange lastebilkøer ved landets grenser, og det oppsto frykt for at landet kunne bli rammet av bensinmangel.
Utenfor finansdepartementet i Aten marsjerte sinte ansatte i skatteetaten, som nekter å godt forslagene til lønnsfrys og ansettelsestopp i offentlig sektor samt fjerning av tillegg som i dag utgjør en viktig del av den totale månedlige utbetalingen.
- Vi ønsker ikke høye lønninger, bare nok til å leve anstendig. Vi vil ikke bli redusert til tiggere, uttalte Christos Magelis i fagforbundet POE-DOY ifølge Reuters.
Magelis pekte også på det paradoksale i å kutte i lønningene til de offentlig ansatte som har i oppgave å sikre staten skatteinntekter - noe som er avgjørende for å klare å redusere underskuddene og en viktig del av regjeringens plan for å redde økonomien.
Generalstreik?
Men dette er ifølge fagbevegelsen bare starten. En større streik i offentlig sektor er varslet onsdag denne uka. Da går blant annet administrativt ansatte, akademikere ved universitetene og helsepersonell ut i politisk streik mot regjeringen.
Yiannis Panagopoulos, som leder landets mektigste fagorganisasjon GSEE, med rundt to millioner medlemmer i privat sektor, varsler storstreik 24. februar.
- Vi er dypt skuffet over at regjeringen har gitt etter for kravene fra markedet, uttalte han da streikeplanene ble offentlige.
En generalstreik kan også være aktuell i slutten av måneden, dersom fagforbund i privat og offentlig sektor blir enige om streikegrunnlag.
På toppen av det hele har regjeringen en forbannet bondenæring på nakken, blant annet manifestert ved veiblokader for å skape oppmerksomhet rundt krav om økte subsidier til landbruket.
Massive kutt
Bakgrunnen for protestbølgen er regjeringens plan for omfattende kutt i budsjettene, som ble lagt fram av statsminister George Papandreou (fra det sosialdemokratiske partiet Pasok).
EU godkjente kuttplanen onsdag i forrige uke, etter at den greske gjeldskrisa har skapt frykt for at hele eurosamarbeidet kan ryke i kjølvannet av den. Hovedpunktet i planen er at budsjettunderskuddet skal reduseres til 3 prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2012. Fasit for 2009 var et underskudd på 12,7 prosent, det verste resultatet blant landene i eurosonen.
Ansatte i offentlig sektor føler seg grovt sviktet av regjeringen, og mener kuttforslagene bryter med valgløftene de kom med i valgkampen i fjor høst.
- Vi har allerede gjort store ofre, og kommer ikke til å akseptere flere kutt, uttalte forbundsleder Argyris Sakellaropoulos i tollernes forbund fredag.
Ber om støtte
Statsminister George Papandreou, tredje generasjons statsminister fra Papandreou-dynastiet) ber om forståelse for at det er riktig å begrense underskuddene, som er fire ganger så store som det eurosonen i utgangspunktet tillater.
- Vi er fast bestemte på å gjennomføre disse endringene. Byrden kommer ikke til å falle på den gjennomsnittlige borger, på arbeideren, forsikret han i en kommentar til streikeplanene.
Papandreou sier at landet verken har råd til streiker eller blokader, og at slike aksjoner kan sette økonomien ytterligere tilbake.
Fagbevegelsen fnyser av statsministerens påstander. De peker på at i tillegg til ansettelsestopp, lønnsfrys og bortfall av tillegg åpner regjeringen for revisjon av pensjonsalderen, som i dag er 65 år for menn og 60 for kvinner. Forbundet for ansatte i offentlig administrasjon, ADEDY, peker på at det i realiteten ikke bare er snakk om lønnsfrys, men lønnsnedgang på mellom 7 og 15 prosent.
Pengeflukt
Landets overklasse har respondert på den økonomiske krisa ved å trekke milliardbeløp ut av landet. En kombinasjon av frykt for bankkollaps og ønske om å unngå å måtte betale mer i skatt for å minske underskuddene har ført til store penger nå hoper seg opp på konti i utlandet, mye på Kypros.
Klasseskillene i Hellas har økt etter at landet ble med i EU, ifølge The Guardian. En femdel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og mange pensjonister har under 4000 kroner å klare seg for i måneden.
Samtidig tror myndighetene at rundt 20 prosent av befolkningen tjener mer enn 800.000 kroner årlig, men at svært mange av disse unnlater å oppgi riktig inntekt for å spare skatt.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.