Gjeld: - Norge har havnet på feil side. Vi bør i stedet jobbe for at Pengefondet ikke blir torpedo for Storbritannia og Nederland, sier EU-parlamentsmedlem Eva Joly.
Kritisk til norsk rolle: Eva Joly, kjent korrupsjonsjeger, nå EU-parlamentsmedlem, har engasjert seg sterkt for Islands sak. Foto: Afp/Scanpix |
Eva Joly, kjent norsk-fransk korrupsjonsjeger og nå spesialrådgiver for Island, hilser president Olafur Grimssons vedtak om å sende Icesave-loven til folkeavstemning som en kjærkommen mulighet til å få prøvd på nytt en løsning hun mener er dypt urettferdig for det islandske folket.
Hun mener det er mange misforståelser og bastante uttalelser om Islands situasjon. Blant annet gjelder det truslene om at Det internasjonale pengefondet (IMF) ikke skal betale ut penger før Island har betalt Icesave-gjelden.
- Det blir helt feil å bruke IMF som torpedoer for Nederland og Storbritannia. Det er jo ikke snakk om statsgjeld. Det er ikke den islandske staten som har tatt opp lån de har misligholdt. IMF har en systemisk oppgave, de skal passe på makroøkonomien, ikke være pengeinnkrevere for enkeltland. Det er i alles interesse at Island klarer seg, og de nordiske landene burde gå i spissen for å hjelpe Island.
- Ifølge IMF har tvert om de nordiske landene presset på for å få IMF til å holde igjen lånet til Icesave-saken er avklart?
- Ja, det er nettopp det. Hvorfor er ikke Norge på Islands side? Norge bør bruke den innflytelsen vi har i pengefondet til å jobbe mot at de skal være torpedo for Storbritannia og Nederland. Vi bør ikke stå blindt bak deres krav, men jobbe for å finne en løsning som ikke knuser Island.
Joly tok allerede i august i fjor et kraftig oppgjør i en kronikk i Aftenposten mot det hun kaller «Sviket mot Island».
I kronikken skriver hun blant annet at «de skandinaviske landene glimrer med sitt fravær når det gjelder reaksjoner på den utpressingen som Island utsettes for».
Lover støtte
Islands finansminister Steingrimur Sigfusson hadde fredag morgen møter med finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) og utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap).
- Norge står ved sine forpliktelser til Island. Det avgjørende er at Islands regjering står ved sine forpliktelser overfor IMF, sa Støre etter møtet, ifølge NTB.
- Jeg er meget tilfreds med samtalene med Johnsen og Støre. Norge har en positiv holdning og det er viktig, sa Sigfusson etter møtet.
- Dette endrer ingenting i min kritikk av Norge, sier Eva Joly.
Privat spekulasjon
Eva Joly understreker at den islandske staten ikke hadde direkte ansvar for Icesaves katastrofale oppbygging av gjeld.
- Det var private banker der folk satte inn penger på høyrentekonto, folk som etter min oppfatning tok en risiko. Fram til 1994 var denne risikoen privat, men i 1994 kom det et EU-direktiv som satte krav om en garanti for sparere, begrenset til 20.000 euro per konto. Dette var ingen statsgaranti, det har ingen land, men de kan opprette garantifond. Island lagde et slikt fond, som skulle bygges opp med tilførsel på én prosent av innskuddene.
Joly forteller at fondet var på 46 millioner dollar da Icesave gikk konkurs.
- Kravene var på fem milliarder dollar. Fondet var helt ute av stand til å dekke gjelden til sparerne, sier hun, og understreker at slike fond i andre land heller ikke vil klare å dekke gjelden hvis en stor bank går over ende.
- Så hvordan løser man det? Det jeg tror har skjedd når det gjelder Island, er at det var et forhandlingsgrunnlag, fordi løsningen sto ikke i lovteksten.
- Storbritannia og Nederland forhandlet med Island, og fikk denne private gjelden til å bli offentlig. I fjor sommer gikk Island med på å betale denne private gjelden med skattebetalernes penger, men på visse betingelser, knyttet til veksten i islandsk økonomi.
Hun mener at Island ga etter for å få en pustepause.
- OK, det blir ro - men med en gjeld som jeg ikke tror er til å leve med for Island. Når noen er lykkelige over sju års utsettelse av avdragsbetalingen, med en rente på 5,5 prosent, i ei tid der renten ligger på 2 prosent, da synes jeg det er en rar oppfatning av lykke.
Mangler dekning
Joly tviler sterkt på påstandene om at verdiene i konkursboet til Landsbankinn skal utgjøre mellom 70 og 90 prosent av Icesave-gjelden.
- Svært mye av deres verdier ligger i milliardlån til aktører og store kunder som selv er i store vansker.
- Du er inne i en etterforsking for å se om det er verdier å hente hos spekulantene?
- I den etterforskingen jeg er med i håper vi å finne noen titalls, maksimalt et par hundre millioner dollar. Men gjelden er på fem milliarder.
Hun mener man ikke kan finne løsninger i historiske referanser, siden ingen utviklede land har vært i en slik situasjon etter krigen.
- Alle G20-lederne sa da krisen rammet at de ville jobbe for bedre regulering og kontroll. Det har ikke skjedd. Vi må tilbake til årsaken til problemet: Den vanvittige dereguleringen, som jo både Storbritannia og Nederland har vært pådrivere for.
- I stedet for å hyle opp over at Grimsson sender saken til folkeavstemning, bør man spørre: Hvorfor gjør presidenten det? Svaret er: Fordi dette er et alvorlig spørsmål, og fordi det er et folkeopprør. Han vil at borgerne skal være med på å bestemme. Mitt håp er at vi kan bruke anledningen til å gå gjennom saken en gang til, sier Joly.
- Jeg tror ikke på løsninger basert på optimistiske evalueringer som sier at Island bare må godta dette, dette klarer de. Da må vi i så fall også ha disposisjoner som sier hva vi gjør hvis det ikke stemmer. Alle har interesse av at Island forblir et oppegående samfunn. Å bare presse maksimalt og å overdrive frykten for hva som vil skje med Island om de ikke betaler, som Norge gjør, bidrar ikke til noen løsning. Vi må tenke nytt, ikke straffe de islandske borgerne for at de hadde liberale regjeringer, og ikke gjemme oss bak Storbritannia, som har sine egne interesser å forsvare.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.