Kasino: - Jeg synes ikke at det er riktig at det islandske folket skal betale gjelden kasinokapitalistene har skapt, sier forfatter Einar Már Gudmundsson.
Krise: Den økonomiske krisa herjer hardt på Island. Her fra et hustrig Reykjavik i fjor vinter. Foto: AFP/Scanpix |
- Bankene privatiserte gevinsten. Nå nasjonaliseres tapet, sier Einar Már Gudmundsson.
Gudmundsson er en av Islands mest kjente forfattere, og fikk Nordisk Råds litteraturpris i 1995.
Han har vært en ledende stemme blant kulturarbeiderne som har engasjert seg i debatten etter at finanskrisa slo knockout på hjemlandet.
Gjelden blir betalt
Selv er Gudmundsson mot at det islandske folket skal betale en gjeld de ikke har vært med på å skape. Samtidig understreker han at de som er enige med ham er i mindretall, og at mediebildet av at Island ikke vil betale gjelden etter Icesave-kollapsen er feil.
- Dersom loven om tilbakebetaling som ble vedtatt i desember blir forkastet, vil likevel alltingvedtaket fra august bli stående. Det er også et vedtak om tilbakebetaling, men på mer rimelige vilkår for Island. Uansett er det snakk om et valg mellom to dårlige alternativer, påpeker han.
Gudmundsson trekker linjene tilbake til bankprivatiseringen først på 2000-tallet.
- Bankene ble fristilt. Kasinokapitalistene spilte høyt spill, pengene fløt fritt og finansierte luksus for de få. Nå skal vi betale regningen for kasinospillet. Det er logikken i kapitalmarkedet i et nøtteskall: Så lenge alt går bra skal markedet flyte fritt og over alle grenser. Når det kollapser blir tapet plassert lokalt på et lite område - i dette tilfelle på vesle Island.
Alene mot røkla
- Island er blitt pålagt å betale tilbake gjeld i en størrelsesorden som er fire ganger høyere per innbygger enn den krigserstatningen som Tyskland ble ilagt i Versailles etter første verdenskrig, påpeker den islandske forfatteren Andri Snær Magnason, og synes hjemlandet står veldig alene i sin tøffe situasjon.
- Ikke engang de nordiske landene støtter oss, sier han.
Han forteller at usikkerheten er stor blant folk på Island om hvor mye penger de faktisk kan komme til å måtte betale tilbake, og hvor lang tid tilbakebetalingen vil gå over.
- Noen sier vi kommer til å sitte fast i gjeldsmyra i 20 år. Bare rentene utgjør svimlende summer. Det var ikke vi som tok opp lånene. Vi ante ikke hva Icesave drev med. At gjelden etter dem er rundt 30 milliarder norske kroner. er tilfeldig. Den kunne vært fire ganger så høy, hvis kollapset hadde kommet seinere. Det var ingen begrensninger, de spilte helt vilt, sier Magnason.
Han tror en grunn til at mange faktisk støtter avtalen om nedbetaling, til tross for tøffe vilkår, er at de ønsker å skaffe Island litt økonomisk pusterom og tid til å komme videre og bygge seg opp igjen.
Magnason er delt til folkeavstemning om Icesave-loven. På den ene siden tror han at det blir mye desinformasjon og splid, på den andre siden ser han det som viktig at folket får bestemme.
- Det verste du kan gjøre mot folk er å ta verdigheten fra dem. Vi trenger mer demokrati i dette landet. Alle store avgjørelser har blitt tatt på topplan før, både Nato-medlemskapet og bankprivatiseringen.
Viktige prinsipper
- At 23 prosent av velgerne - også jeg - skrev under oppropet til presidenten sier noe om sinnet blant folk, sier Einar Már Gudmundsson.
- Island er en liten stat i verden, sier han, - men dette handler om store prinsipper på verdensplan: Om hvordan man behandler gjeldsrammede nasjoner, og om hvilken innflytelse de selv skal ha over hvordan de skal håndtere gjelden.
Gudmundsson viser til at det finnes ulike tilnærminger til gjeld: På den ene siden har du USA og Storbritannias krisepakker som måker penger inn til bankene for å opprettholde systemet.
- På den andre siden har du det internasjonale pengefondet (IMF) sin politikk for gjeldsslette, der de presser land til strukturrasjonalisering, kutting av velferd og prioritering av mest mulig storindustri og økonomisk vekst. Jeg synes vi på Island skal få lov til å si at vi ønsker å prioritere velferd, i stedet for å gjeldstunge framtidens barn, Gudmundsson.
Han viser til at selv om de første reaksjonene på presidentens veto mot loven var rasende, så har det også begynt å komme motstemmer i den internasjonale debatten. Den britiske avisa Financial Times (FT) skrev i går på lederplass at det ikke ville kostet Amsterdam og London mye å ha vist litt sjenerøsitet mot sin vesle nabo, og at det ikke tjener til noe å sette Island i gjeldsfengsel.
- Denne finanskapitalismen vi lever i bygger på at det finnes en bankgaranti der man kan velte regningen på folket. Island brukes som et eksempel i finansverdenen. Hvis ikke vi betaler, fungerer ikke denne finansielle logikken, sier Gudmundsson, og minner om at flere nasjoner, som Hellas og baltiske stater, står overfor liknende problemer som Island.
Både Magnason og Gudmundsson understreker at de ikke ønsker at regjeringen skal gå.
- Regjeringen er ny og sliter med komplekse spørsmål, sier Magnason.
- Vi ønsker slett ikke den forrige regjeringen tilbake, sier Gudmundsson.
- De ville virkelig bare følge kravene fra IMF i blinde. Regjeringen må fortsette, men de må høre på folket.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.