Slår tilbake: Frp og Politiets Fellesforbund mener 9 av 10 asylsøkere skjuler identiteten sin, men ifølge UDI-direktør Ida Børresen snur de tallene på hodet.
Ida Børresen, UDI-direktør |
Tall Klassekampen har hentet inn fra Utlendingsdirektoratet (UDI) fra første halvår i år, viser det motsatte av det som er blitt hevdet av framtredende personer i media den siste tida, om at de aller fleste asylsøkere til Norge gjør alt for å skjule sin identitet, og at å søke asyl er et skalkeskjul for å begå kriminalitet. Her er to eksempler:
- Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen har sagt at «i år vil 18.000 ID-løse asylsøkere stjele, rane, utøve vold og omsette narkotika.»
- Leder i Frp Siv Jensen sa i statsministerduellen i TV2 uka før valget at «Det vi ser i Oslo er en flom av kriminelle asylsøkere som selger dop og voldtar jenter uten grunn,»
Slike grove generaliseringer underbygges som regel med tall fra Politiets utlendingsenhet (PU) om at 9 av 10 asylsøkere mangler identitetspapirer når de melder seg ved ankomst til landet.
Mistenkeliggjøring
Men ser vi på UDIs statistikk, blir bildet annerledes. Klassekampen har hentet inn tall for identitetsvurdering i asylvedtak for første halvår i år. Her går det fram at bare 337 av søkerne ikke bidro til å gjøre sin identitet kjent. Av disse var det bare et mindretall på 51 som fikk opphold. Disse var i all hovedsak kvinner og barn, som man frykter vil bli utsatt for menneskehandel eller er i en annen vanskelig situasjon som gir dem krav på beskyttelse. Mindretallet som ikke kan sannsynliggjøre sin identitet utgjør kun 7 prosent. Det store flertallet, 93 prosent av asylsøkerne, klarte å skaffe til veie identitetspapirer, eller annen dokumentasjon som kan bidra til å sannsynliggjøre deres identitet. Det kan være eksamensbevis eller førerkort.
- Det er absolutt ingen grunn til å mistenkeliggjøre ni av ti asylsøkere for å ville skjule identiteten sin. Vi må hele tiden kjempe mot dette inntrykket som har etablert seg om at mer enn 90 prosent av asylsøkerne er skurker, sier UDI-direktør Ida Børresen til Klassekampen.
Hun mener det er mange gode grunner til at mennesker på flukt ikke har identitetspapirer.
- For det første er det fryktelig farlig å reise med papirer hvis du virkelig er forfulgt. Så er det mange som kommer fra land hvor de ikke kan utstede slike papirer. Det er ikke slik at alle mennesker har pass, for eksempel gjelder ikke det somaliere, sier Børresen.
Nå er det særlig fra Somalia og Afghanistan at Norge mottar asylsøkere. I begge disse landene er det ikke vanlig at befolkningen har identitetspapirer, og det kan være farlig for eksempel for forfulgte afghanere å oppsøke myndighetene for å skaffe seg de papirene.
- Dette er ingen ny situasjon at folk kommer uten papirer, og man la heller ikke vekt på det før etter 2001, sier Børresen.
Organisert kriminalitet
Det nye nå er, ifølge Børresen, at organiserte kriminelle har oppdaget at asylinstituttet kan utnyttes.
- Det siste halve året har bakmenn i Europa rekruttert vestafrikanere til å komme hit. Enten søker de asyl ved ankomst, og dagen etter står de nede på Grønland og selger narkotika, eller de blir tatt av politiet og søker asyl i det øyeblikket de blir tatt. Det er et spesielt trekk og helt nytt for oss. Derfor har vi inngått et samarbeid med politiet i Oslo og Politiets utlendingsenhet hvor vi behandler disse asylsøknadene på fem dager, nettopp for å demme opp for at folk bruker asyl som en måte å oppholde seg lovlig en stund i Norge mens de driver narkotikavirksomhet, sier Børresen.
Lørdag meldte VGs forside at 400 utlendinger var pågrepet i dette prosjektet, som er rettet mot rusmiljøet. Ikke alle disse var asylsøkere, og Børresen tror antallet asylsøkere dette faktisk gjelder kan være lavere, i og med at enkeltpersoner blir pågrepet flere ganger.
- Vi snakker om noen hundre, og det blir få i forhold til vår prognose på 18.000 asylsøkere i år. Afghanere er den største gruppen som søker asyl, og ikke en eneste afghaner er pågrepet av politiet, sier Børresen.
- Hva synes du om denne tendensen til å kriminalisere asylsøkere?
- Jeg synes tendensen er stigende. Det er veldig betenkelig at asylsøkere knyttes til kriminalitet. Det er bare et lite fåtall som prøver å utnytte systemet, og dem er vi veldig oppmerksomme på, sier Børresen.
Jobber med returavtaler
UDIs statistikk viser at andelen avslag er langt høyere for dem som ikke har sannsynliggjort sin identitet, enn for dem som har dokumentert den. Problemet er at mennesker som bevisst skjuler sin identitet, ikke kan returneres. Et annet problem er at enkelte land ikke tar imot egne borgere, selv om det streng tatt er deres plikt. Børresen er enig med Rådet for innvandrerorganisasjoner som i Klassekampen lørdag tok til orde for et bedre retursystem.
- I de tilfellene må vi gå veien om returavtaler, og det jobber regjeringen aktivt med, sier Børresen.