Flykter fra Vahl skole

Skriv ut Tips en venn

bekymret: Hanna Høiness og Fathia Musse (nr. 1 og 2 fra venstre) har tatt barna sine ut av Vahl skole. Nå søker også Tove Stenersen seg vekk. De er bekymret for utviklingen på Vahl skole, hvor 97 prosent av barna har innvandrerbakgrunn.

PRESISERING: Tove Stenersen, Hanna Høiness og Fathia Musse ønsker etter Klassekampens oppslag ”SKOLEFLUKT” i går å presisere at de er godt fornøyd med Vahl skole. Lærerne gjør sitt beste og miljøet i skoletida er godt. Det er pålegg om morsmål og politikk fra sentralt hold de er kritiske til.

Red.

- Jeg var lei av at barnet mitt aldri kom inn i det sosiale livet i og utenfor skoletiden, og at hun veldig sjelden fikk ta del i lek, sier Hanna Høiness.

I fjor var det nok. Hun byttet fra Vahl hvor andelen elever med annen språkbakgrunn enn norsk er 97 prosent, til Lakkegata hvor den er mellom 65 og 70 prosent. Likevel merker Høiness stor forskjell.

- Endelig blir vi invitert til fester og bursdager, sier hun.

Søker seg vekk

Tove Stenersen har samme type erfaringer. Ved skolestart i år oppdaget datteren at det var enda færre elever ved Vahl skole hun hadde noe til felles med enn forrige år.

- Det er vanskelig for henne å få venner, og når hun først får det, får hun ikke lov til å være sammen med dem på fritida. Mange vil ikke ha besøk av norske, sier Stenersen.

- Nå gidder jeg ikke mer. Jeg kommer til å søke om skoleplass for datteren min på Nyskolen.

Hun er ikke alene. Hun kjenner til rundt fem etniske norske foreldrepar som har tenkt å gjøre det samme.

- Da blir det vel omtrent 10 barn igjen med minst én etnisk norsk forelder, eller en forelder oppvokst i Norge, sier Stenersen.

I nabolaget hvor hun bor kjenner hun flere innvandrere som har gjort det samme valget. Hun teller på fingrene og kommer til 15 innvandrerforeldre fra blant annet Bangladesh, Marokko og Vietnam, som har byttet fra Vahl og Tøyen skole til andre «hvitere» skoler, eller til den katolske privatskolen St. Sunniva.

Ressurssterk flukt

Fathia Musse er selv et eksempel på en innvandrer som har byttet skole for barnet sitt. Før gikk barnet hennes på Prinsdal skole. Der var det vanlig at barna lekte sammen uavhengig av bakgrunn. På Vahl skole var leken mer segregert. Nå har også hun byttet til Lakkegata skole.

Musse er bekymret for Vahl skole. Hun håper skolen kan få ressurser til å takle utfordringen med mange nyankomne flyktninger med lav utdanning.

- Hvis alle de norske og alle de ressurssterke drar, da blir det jo bare ressurssvake utlendinger igjen. Det blir trist, sier hun.

Imot morsmål

På Vahl skole er det morsmålsundervisning. Det hadde ikke Musses datter hatt før. Hun takket ja til tilbudet om somaliskundervisning før skolestart. Men hun var mer skeptisk til at det alltid var somaliskspråklige assistenter i klasserommet.

- De skal oversette fra norsk til somalisk i klasserommet. Det blir det bare uro av, sier Musse.

Stenersen legger mye av skylda for det dårlige skolemiljøet på denne organiseringen.

- Det er bare de store språkgruppene, som urdu og somali som får tilbudet. Elevene blir delt i grupper og dårlig kvalifiserte lærere ansettes. Det er tull at det hjelper å lære å ord som «gange» og «dele» på både somalisk og norsk, sier hun.

Ifølge de tre foreldrene har 15 mot 1 i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) stemt imot morsmål. Likevel satses det over 4104 undervisningstimer hvert år på morsmål og tospråklig opplæring.

Foreldreopplæring

Arbeiderpartipolitikeren Elvis Chi Nwosu vil ta i bruk bussing og loddtrekning for å unngå reine innvandrerskoler. De tre foreldrene har ikke tro på det tiltaket, nettopp fordi mange innvandrere er ressurssterke.

Stenersen har et annet forslag.

- I stedet for å bruke ressurser på morsmål, bør det satser på tiltak som kan gjøre skolen mer attraktiv. Musikkorps for eksempel.

Alle tre mener også at nyankomne innvandrere må få informasjon om hva det kreves av foreldre i Norge.

- Da barnet mitt begynte på Vahl opplevde jeg at det ikke var så nøye med noen ting. Vi ble overlatt til oss selv, sier Fathia Musse.

Stenersen har ikke den samme opplevelsen, men hun tror mange nyankomne flyktninger faller gjennom.

- Hadde vi latt norske analfabeter sende barna sine på skolen uten at de ble fulgt opp? spør hun retorisk.