høyrebølge: Ved siste stortingsvalg hadde Fremskrittspartiet en større andel arbeidere blant sine velgere enn Arbeiderpartiet, og Høyre en større andel enn SV.
på vandring: Arbeidernes oppslutning om Arbeiderpartiet og SV/SF ved stortingsvalg har sunket dramatisk fra 1965 til 2005. illustrasjons [heiko junge, scanpix] |
Dette er et av mange eksempler som illustrerer hvordan arbeiderklassen har beveget seg markant mot høyre fra 1965 til i dag.
Professor Tor Bjørklund analyserer i siste utgave av Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift arbeidernes valgatferd de siste 40 årene, med to ulike mål: Yrkestilhørighet og subjektiv klassetilhørighet, som Bjørklund kaller «den selverklærte arbeiderklassen».
Høyrevinden har blåst kraftig i velgergruppene med yrker som defineres som del av arbeiderklassen. Venstresida holder bedre stand i grupper som selv identifiserer seg med arbeiderklassen.
I Arbeiderpartiets velmaktsdager fram til midten av 1960-tallet, utgjorde arbeiderne en langt større andel av befolkningen enn i dag. Ifølge Bjørklund sank arbeiderandelen i befolkningen fra 45 prosent i 1965 til under 20 i 2005. Mens 40 prosent sa de identifiserte seg med arbeiderklassen i 1965, var tallet halvert i 2001.
I 1965 stemte 68 prosent av arbeiderne på Ap, og åtte prosent på det nylig stiftede SF eller NKP. Seks prosent av arbeiderne stemte Høyre, og Frp var ikke stiftet.
Blant dem som identifiserte seg med arbeiderklassen, var venstresidas hegemoni enda mer knusende: 75 prosent stemte Ap, ni prosent stemte SF/NKP og bare to prosent støttet Høyre. Resten støttet mellompartiene.
Dramatisk endring
40 år seinere er bildet dramatisk endret, og den viktigste grunnen er en betydelig overgang fra Arbeiderpartiet til Fremskrittspartiet.
I 2001 nådde Ap bunnen, med støtte fra bare 31 prosent av velgerne i arbeideryrker. SV gjorde et godt valg, men fikk ikke mer enn 11 prosent av arbeiderstemmene. Frp fikk 17 og valgvinneren Høyre fikk 13 prosent av arbeiderstemmene.
Ved valget i 2005 støttet 42 prosent av arbeidervelgerne Ap, hele 27 prosent støttet Frp, mens Høyre trass i et dårlig valg slo SV/RV: Sju mot usle fire prosent av arbeidervelgerne.
Blant ufaglærte arbeidere fikk Frp 37 prosent i 2005, mot 30 prosent til Ap.
Bjørklunds gjennomgang viser at Frp først slo gjennom blant arbeidervelgerne i 1989, da partiet vokste fra fire til 14 prosent blant velgerne i arbeiderklasseyrker. Ap hadde siden 1977 hatt en jevnt synkende arbeideroppslutning.
De som hadde en subjektiv arbeiderklassetilhørighet, holdt lengre fast på sine venstreorienterte partivalg. Så seint som ved Aps store valgnederlag i 2001, ga 58 prosent av velgerne med arbeideridentifikasjon støtte til Ap/SV, mot 11 prosent til Frp og 11 prosent til Høyre. Dette var likevel et gjennombrudd for Frp i denne kategorien.
Klasseprofilen
I tillegg til faktisk oppslutning ved valgene, undersøker Bjørklund partienes klasseprofiler - hvorvidt arbeiderklassen er over- eller underrepresentert blant velgerne.
- I både 2001 og 2005 hadde Frp en større andel blant sine arbeidere enn selv Arbeiderpartiet, skriver han. Mens arbeidervelgerne er overrepresentert i Frp og Ap, er de underrepresentert i Høyre og SV. Ved siste valg var arbeiderne mer underrepresentert blant SVs velgere enn Høyres, om enn forskjellen var liten.
Bjørklund konstaterer at gamle mønstre og forventninger er brutt, når ytre venstre er underrepresentert blant arbeiderne, mens ytre høyre er overrepresentert.
Da Sosialistisk Folkeparti (SF) ble stiftet av utbrytere og ekskluderte fra Ap i 1961, var partiet i langt større grad et arbeiderparti enn SV er i dag. Men arbeiderprofilen forsvant fra 1977 og utover.
- Klasseprofilen til SF og Ap var på 1960-tallet påfallende lik. Men likheten skulle ikke vare lenge. SF/SV gjennomgikk et sosialt hamskifte og ble et parti for høyt utdannede og «mellomlagene», skriver Bjørklund.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.