President Grímsson har bakgrunn fra SVs islandske søsterparti. Han har hatt en lav profil under Islands økonomiske krise, men tok sist fredag sitt monn igjen under en lunsj med det diplomatiske korps.

- Presidenten gikk i harde ordelag ut mot mange av landene som var representert, inkludert Sverige og Danmark. Presidenten kom med direkte fornærmende utsagn mot britene, heter det i et fortrolig referat fra den norske ambassaden i Reykjavik, som Klassekampen har fått tilgang til.

Referatet har overskriften «Oppsiktsvekkende lunsj med Islands president». Referenten understreker innledningsvis at presidentembetet ikke innebærer utenrikspolitisk makt, og at ingen regjeringsmedlemmer har gitt uttrykk for samme holdninger «i samme grad».

Utbredt sinne

Men det heter også at sinnet som presidenten ga uttrykk for, er representativt for holdningen hos mye av det islandske lederskapet, særlig i forhold til Storbritannia. Dette skyldes særlig britenes harde metoder for å få Island som stat til å garantere for innskuddene i den fallerte nettbanken Icesave, som var del av Landsbanki.

- Nord-Atlanteren er viktig for Norden, USA og Storbritannia. Det er et faktum disse landene nå synes å ignorere. Da må Island heller få seg nye venner, sa president Grímsson ifølge referatet til Utenriksdepartementet.

Russland til Keflavik

Han kom i den sammenheng med et virkelig oppsiktsvekkende utspill, ved å foreslå at Island heller burde invitere Russland til å benytte Keflavik-basen. Her repliserte den russiske ambassadøren, «litt forbauset og smilende», at Russland ikke har behov for dette.

Presidentens utfall «skapte nærmest vantro og oppgitthet blant de tilstedeværende ambassadører», heter det i referatet. Grímsson ga ikke uttrykk for noe islandsk ansvar for det økonomiske uføret landet er kommet opp i.

Lunsjen ble arrangert av den danske ambassadøren som seniordiplomat (doyen) i Reykjavik, og ambassadørene unnlot å gå inn i en realitetsdebatt med Grímsson.

Norge og Færøyene

Han sa at bare Færøyene og Norge har vist seg som Islands venner under krisa, mens alle andre gamle venner har vist Island ryggen. Færøyene og Norge var de første som tilbød Island økonomisk hjelp. Han henvendte seg uttrykkelig til blant annet Sverige og Danmark, mens Storbritannia ble utsatt de hardeste utfallene.

Grímsson sa at Island led større tap i forhold til folketallet enn Storbritannia under andre verdenskrig, og at de fleste islandske tap skjedde under trafikk for å skaffe matforsyninger til britene.

Han ga uttrykk for at Island har fulgt reglene i EØS-avtalen, og at det derfor er urimelig at Island skal bli sittende igjen med store regninger overfor briter og andre land som følge av bankenes sammenbrudd.

«Påfallende fraværende»

Den norske ambassadens referent skriver at den tidligere radikaleren Grímsson under sitt presidentembete har vært «tett assosiert med islandske forretningsfolks og bankers ekspansjon i utlandet», mens han har vært «påfallende fraværende som samlende og støttende figur for nasjonen» under krisa. Men han får kreditt for å reise mye rundt til islandske arbeidsplasser for å gi sin støtte.

Under lunsjen angrep han Det internasjonale pengefondet (IMF), for systemets mangler og dårlige behandling av Island. Han sa det er en del av Islands «politiske psykologi» å kjempe alene, heller enn å bli truet til å bøye seg.

Presidenten mener at Island vil kunne reise seg raskere fra finanskrisa enn både USA og Storbritannia, ved at islandsk næringsliv raskt vil vise initiativ og internasjonal aktivitet på nye felter.

Det var diplomater til stede fra 13 av de 14 landene som har ambassade i Reykjavik: Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Kina, Japan, Norge, Polen, Russland, Storbritannia, Sverige, Tyskland og USA. India var ikke representert.