NTNU sponser TV2

Sponsing: NTNU sponser TV 2s sendinger fra Tour de France. Foto: Stian Lysberg Solum, SCANPIX

Sykkelrytterne i Tour de France går i dag inn i løpets 14. etappe fra Nîmes til Digne-les-Bains. TV 2s sendinger fra sykkelrittet sponses av blant andre Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Avtalen skal ifølge kilder i universitetsadministrasjonen være verdt over 500.000 kroner. Skal vi tro Trond Singsaas, NTNUs direktør for organisasjon og informasjon, er det vel anvendte penger.

- Det var en billig måte å gjøre merkevaren NTNU kjent på. Vi sliter litt med at folk ikke kjenner til oss. Markedsundersøkelser viser at vi bare har 40 prosent allmenn kjennskap. Da er det naturlig at vi jobber med profilering, sier Singsaas til Klassekampen.

Han mener sponsing av idrett er en ypperlig måte å nå fram til aspirerende studenter på.

- Idrett blir mer og mer interessant. Ved å profilere oss her når vi godt ut til målgruppa vår, altså de studentene vi ønsker å rekruttere, mener Singsaas. Han peker på at universitetet ved siden av direkte sponsing også samarbeider med Olympiatoppen (den ansvarlige organisasjonen for norsk toppidrett, jour. anm.) ved å stille sin vindtunnel til disposisjon og at institusjonen nylig stiftet et langrennslag som skal holde høyt nivå.

På reklametoppen

NTNU er med sine 19.351 studenter det universitetet som bruker mest på egenreklame - for 2006 var reklamebudsjettet på nærmere ti millioner kroner. Dette i kontrast til Universitetet i Oslo (UiO), som har 27.341 studenter og bruker under fire millioner på reklame. NTNU var først ute med kino- og fjernsynsreklamer, og produserte i fjor en egen «NTNU-ringetone» for mobiltelefon.

I NTNUs tilfelle ser strategien ut til å ha lykkes. Ifølge universitetets egne tall økte antall søkere med NTNU som førstevalg med fem prosent fra 2007 til i år, samtidig som rekrutteringen til høyere utdanning generelt sto mer eller mindre stille. Informasjonsdirektør Trond Singsaas innrømmer at mer pengebruk på reklame kan gi skjerpet konkurranse om søkerne, uten at det samlede antall studenter øker.

- Det er en effekt vi kan se for oss, men jeg opplever det ikke som problematisk per i dag. NTNU står seg i konkurransen; ser vi på søkertallene ligger vi veldig godt an. Jeg tror dette først og fremst skyldes kvaliteten på undervisning og forskning, men det er klart at også profileringskampanjene bidrar. Sånn sett er sponsoravtalen med TV 2 en liten brikke i spillet, sier Singsaas.

- Ut over undervisningen

Ikke alle er like fornøyd med universitetets finansielle prioriteringer. Én av dem er professor Tor G. Syvertsen ved Institutt for konstruksjonsteknikk, som mener reklamebudsjettene går på bekostning av den faglige kvaliteten.

- Vi vitenskapelig ansatte blir hele tiden fortalt at det ikke finnes penger, selv til å opprettholde et elementært undervisningstilbud. Forskere på andre institutter har fortalt meg at de ikke har midler til blyanter og papir. Samtidig opprettes det flere og flere administrative stillinger og det blåses mer penger på reklame, sier Syvertsen oppgitt. Han mener veksten i reklamebudsjettene gjenspeiler NTNUs rolle som det mest markedsorienterte universitetet.

- Utviklingen har pågått over flere år. Slik det er nå drives universitetet som en butikk, hvor vi vitenskapelig ansatte må bruke mesteparten av tida på å søke om penger fra private og statlige kilder. Universitetsstyret bør legge om kursen, slik at første prioritet blir undervisning og andre prioritet forskning, i stedet for dagens situasjon, hvor første prioritet er administrasjon og andre prioritet reklame, sier Syvertsen. Han mener institusjonen heller bør satse på et godt faglig renommé enn på Tour de France-reklame.

- Ser ikke problemet

Vegard Austmo, fag og forskingspolitisk nestleder for Studenttinget i Trondheim, synes ikke reklamekampanjene er et problem.

- Vi synes ikke sponsoravtaler på 500.000 kroner er noe kjempeproblem. Vi har fått en del spørsmål om denne TV 2-avtalen, men når vi ser prisen synes jeg egentlig avtalen er helt grei. Studenttinget har blitt invitert til å komme med innspill til budsjettet seinere til høsten, så vi får se hvor mye universitetsstyret legger av til reklame og heller ta diskusjonen da, sier Austmo til Klassekampen. Han er enig med Singsaas i at profileringen har båret frukt.

- Man ser igjen og igjen at NTNU er svært god på rekruttering. Det er en grunn til at halvparten av de én prosent beste studentene søker seg hit, sier Austmo.

Kritisk

Til tross for høstsemesterets storstilte plakatkampanje, er UiO kjent for å prioritere reklamekampanjer lavt, og bruker i dag en million mindre på dette enn Universitetet i Stavanger. Selv om UiO i dag mister søkere hvert år, synes nylig avgått universitetsstyrerepresentant Thomas Tallaksen at UiOs strategi er fornuftig.

- NTNU blir oppfattet som best på naturvitenskapelig forskning, selv om undersøkelser viser at UiO er faglig sterkere på mange av områdene. Hvorfor kan ikke NTNU bare la testresultatene tale for seg, og la studentene velge på bakgrunn av dem, spør Tallaksen retorisk. Han peker på at det nasjonale antallet studenter ikke har økt i takt med utgiftene til profilering.

- Ser vi på sektoren under ett er dette sløsing med penger. Reklamesatsingen truer også tanken om breddeuniversitetet, siden de fleste reklamekampanjene dreier seg om å spisse et budskap, det vil si markedsføre lærestedet som landets beste på noen få områder. Da blir universitetene presset til å kutte i småfagene, slik vi allerede ser på UiO.

Bergens Tidende viste i mars til tall fra analysebyrået ACNielsen, som viste at lærestedene for høyere utdanning samlet brukte 292 millioner kroner på annonsering i aviser, tv og kino i 2006. Dette var en tredobling fra nivået i 1995.

Skriv ut Tips en venn Facebook Twitter Digg