Venstresidas dagsavis
Til forsiden
Nettutgaven, onsdag 17. mars, 2010

Tidsskrift mot klisjeer

Arkitekturspråket er fullt av klisjeer, mener Mari Lending og Kristin Gjesdal. Tidsskriftet «Agora» skal bøte på dette.Arkitekturspråket er fullt av klisjeer, mener Mari Lending og Kristin Gjesdal. Tidsskriftet «Agora» skal bøte på dette.
Fredag 30. april, 2004

I juli 1972, i St.Louis, USA, lød et kraftig drønn og en enorm støvsky som steg mot himmelen. Det var prosjektet Pruitt-Igoe, oppført i 1955 som et eksempel på «Public Housing», som ble jevnet med jorda. Problemet med dette prosjektet, skriver Tom Wolfe i boka «From Bauhaus to our House», var bare at i sin iver etter å innføre de modernistiske stilidealer hadde man ikke tatt seg bryet med å spørre beboerne selv om hva de syntes. Da man etter nesten 20 år gjorde det, var responsen entydig: Blow it up! Kanskje kan Wolfe med denne anekdoten fortelle noe om forholdet mellom filosofi og arkitektur?– Det morsomme er at Wolfe og hans medsammensvorne paradoksalt nok bidro til å fremstille modernismen som et mer helstøpt prosjekt enn den nok hadde vært. I dette nummeret av Agora tar vi for oss modernismens historiske forutsetninger ved å vende oss mot 1800-tallets tenkning omkring arkitektur. Den arkitektoniske modernismens autonomitenkning skriver seg tilbake til Kants tanke om en ren estetisk smaksdom som setter klamme rundt alle nyttehensyn. Vi forsøker å åpne dette feltet ved å lese andre samtidige filosofer og deres syn på arkitektur.Uren kunst Det er redaktørene for siste utgave av et tidsskrift med undertittelen «Journal for metafysisk spekulasjon» og navnet Agora som snakker. Mari Lending er utdannet litteraturviter, men skriver sin doktorgrad ved Arkitekthøgskolen. Kristin Gjesdal er filosof og post doc-stipendiat ved Universitetet i Oslo, med base i England. Nummeret består av to deler: Essays om arkitektur og filosofi, og historiske originaltekster i oversettelse. Hvordan griper humanister an noe så materielt som arkitektur?– Arkitekturen har sognet til de urene kunster, som tilvirkningen av våpen og tauverk. Filosofen Hegel er opptatt av at arkitekturen eksisterer i skjæringspunktet mellom nytte og kunst, men også av tanken om arkitektur som idé.– Ligger det ikke en åpenbar motsetning mellom nytte og kunst, mellom det materielle og det åndelige?– Ikke nødvendigvis, sier Gjesdal. Byggverk kan også være kunstverk. Nyttehensyn er ikke løsrevet fra arkitekturens status som kunst, men dersom arkitekturen er orientert mot nytte alene er saken en annen. Når de grunnleggende behov er dekket sier hvordan du bygger noe om hvem du er, og samtidig noe om samfunnets aktuelle og historiske verdier. KlisjéDe to er ikke tilfredse med arkitekturspråket. Tvert i mot:– Samtidsarkitekturen er omgitt av mye prat. Arkitekter uttrykker seg dessuten først og fremst gjennom tegning. Dette forklares historisk. Litteraturkritikken ble utviklet i samspill med en bredere kritisk offentlighet, mens arkitekturkritikken har falt mellom to stoler – profesjonen arkitektur og akademia.– Kan dere gi noen eksempler på klisjeer?– Når Stavanger-divaen Mia Gundersen forteller Se & Hør at hun har bygget et "funkis-hus", med henvisning til hvite vegger og rette vinkler, ser vi et begrep som er løsrevet fra sin historiske opprinnelse.Autonomi igjen–Kan begrepet autonomi anvendes i arkitektur?– Autonomi i arkitekturen er ikke noe enkelt spørsmål. Man kan for eksempel ta utgangspunkt i arkitektur som ikke engang er ment for å bygges. Mies van der Rohe er et godt eksempel. Hans glasskyskrapere viser hvordan det var viktigere å forfølge en tanke til sin ytterste konsekvens, enn å skape et konkret monument for ettertiden. – Hva kan være grunnen til at klisjeen postmodernisme, dukker først opp i arkitekturen?– Det er altfor enkelt å avskrive postmodernismen som en klisjé. I en arkitekturspesifikk sammenheng var det nok en bestemt opplevelse av at det modernistiske prosjektet gikk på tomgang. I tillegg var det en åpenbar geopolitisk komponent, et tretthet i forhold til et høykulturelt europeisk krav om alvor. Det er nettopp oversettelsen av europeiske fenomener – som kritikken av alt som luktet av stivnet småborgerlighet – som fikk sitt uttrykk i denne fritt lekende og utforskende arkitekturen. Det er nettopp dette Tom Wolfe beskriver på en så uovertruffen måte, avslutter de to. @sitat:Det er altfor enkelt å avskrive postmodernismen som en klisjéMari Lending@

I juli 1972, i St.Louis, USA, lød et kraftig drønn og en enorm støvsky som steg mot himmelen. Det var prosjektet Pruitt-Igoe, oppført i 1955 som et eksempel på «Public Housing», som ble jevnet med jorda. Problemet med dette prosjektet, skriver Tom Wolfe i boka «From Bauhaus to our House», var bare at i sin iver etter å innføre de modernistiske stilidealer hadde man ikke tatt seg bryet med å spørre beboerne selv om hva de syntes. Da man etter nesten 20 år gjorde det, var responsen entydig: Blow it up! Kanskje kan Wolfe med denne anekdoten fortelle noe om forholdet mellom filosofi og arkitektur?– Det morsomme er at Wolfe og hans medsammensvorne paradoksalt nok bidro til å fremstille modernismen som et mer helstøpt prosjekt enn den nok hadde vært. I dette nummeret av Agora tar vi for oss modernismens historiske forutsetninger ved å vende oss mot 1800-tallets tenkning omkring arkitektur. Den arkitektoniske modernismens autonomitenkning skriver seg tilbake til Kants tanke om en ren estetisk smaksdom som setter klamme rundt alle nyttehensyn. Vi forsøker å åpne dette feltet ved å lese andre samtidige filosofer og deres syn på arkitektur. Uren kunst Det er redaktørene for siste utgave av et tidsskrift med undertittelen «Journal for metafysisk spekulasjon» og navnet Agora som snakker. Mari Lending er utdannet litteraturviter, men skriver sin doktorgrad ved Arkitekthøgskolen. Kristin Gjesdal er filosof og post doc-stipendiat ved Universitetet i Oslo, med base i England. Nummeret består av to deler: Essays om arkitektur og filosofi, og historiske originaltekster i oversettelse. Hvordan griper humanister an noe så materielt som arkitektur?– Arkitekturen har sognet til de urene kunster, som tilvirkningen av våpen og tauverk. Filosofen Hegel er opptatt av at arkitekturen eksisterer i skjæringspunktet mellom nytte og kunst, men også av tanken om arkitektur som idé. – Ligger det ikke en åpenbar motsetning mellom nytte og kunst, mellom det materielle og det åndelige?– Ikke nødvendigvis, sier Gjesdal. Byggverk kan også være kunstverk. Nyttehensyn er ikke løsrevet fra arkitekturens status som kunst, men dersom arkitekturen er orientert mot nytte alene er saken en annen. Når de grunnleggende behov er dekket sier hvordan du bygger noe om hvem du er, og samtidig noe om samfunnets aktuelle og historiske verdier. KlisjéDe to er ikke tilfredse med arkitekturspråket. Tvert i mot:– Samtidsarkitekturen er omgitt av mye prat. Arkitekter uttrykker seg dessuten først og fremst gjennom tegning. Dette forklares historisk. Litteraturkritikken ble utviklet i samspill med en bredere kritisk offentlighet, mens arkitekturkritikken har falt mellom to stoler – profesjonen arkitektur og akademia. – Kan dere gi noen eksempler på klisjeer?– Når Stavanger-divaen Mia Gundersen forteller Se & Hør at hun har bygget et "funkis-hus", med henvisning til hvite vegger og rette vinkler, ser vi et begrep som er løsrevet fra sin historiske opprinnelse. Autonomi igjen–Kan begrepet autonomi anvendes i arkitektur?– Autonomi i arkitekturen er ikke noe enkelt spørsmål. Man kan for eksempel ta utgangspunkt i arkitektur som ikke engang er ment for å bygges. Mies van der Rohe er et godt eksempel. Hans glasskyskrapere viser hvordan det var viktigere å forfølge en tanke til sin ytterste konsekvens, enn å skape et konkret monument for ettertiden. – Hva kan være grunnen til at klisjeen postmodernisme, dukker først opp i arkitekturen?– Det er altfor enkelt å avskrive postmodernismen som en klisjé. I en arkitekturspesifikk sammenheng var det nok en bestemt opplevelse av at det modernistiske prosjektet gikk på tomgang. I tillegg var det en åpenbar geopolitisk komponent, et tretthet i forhold til et høykulturelt europeisk krav om alvor. Det er nettopp oversettelsen av europeiske fenomener – som kritikken av alt som luktet av stivnet småborgerlighet – som fikk sitt uttrykk i denne fritt lekende og utforskende arkitekturen. Det er nettopp dette Tom Wolfe beskriver på en så uovertruffen måte, avslutter de to. @sitat:Det er altfor enkelt å avskrive postmodernismen som en klisjéMari Lending@


Nyheter
Onsdag 17. mars, 2010
Tirsdag 16. mars, 2010
Mandag 15. mars, 2010
Lørdag 13. mars, 2010
Fredag 12. mars, 2010
Utenriks
Onsdag 17. mars, 2010
Tirsdag 16. mars, 2010
Mandag 15. mars, 2010
Lørdag 13. mars, 2010
Fredag 12. mars, 2010
Kultur & medier
Onsdag 17. mars, 2010
Tirsdag 16. mars, 2010
Mandag 15. mars, 2010
Lørdag 13. mars, 2010
Fredag 12. mars, 2010
Kommentarer
Onsdag 17. mars, 2010
Tirsdag 16. mars, 2010
Mandag 15. mars, 2010
Lørdag 13. mars, 2010
Fredag 12. mars, 2010

Finnalle.no
Finnalle.no
Varer og tjenester?
Du finner det hos oss.